Bedre skole nr. 1-2014

FORGRUNN

Avhandling fra Universitetet i Tromsø: Gode matteelever benytter overfladiske metoder I sin avhandling «Hva kjennetegner matematisk kreativitet? En empirisk og teoretisk undersøkelse av mate- matisk kreativitet» testet Per Øystein Haavold over 300 elever i mattefaget. Noe av utgangspunktet til Haavold, som har undervist i videregående skole, var spørsmålet om elever som er gode i matte, lykkes bare fordi de er gode til å følge formler og husker godt. I tre dybdeintervjuer med elever som er spesielt flinke i matte, fant Haavold ut at elevene løser oppgaver ved overfladisk bruk av metoder og i liten grad viser fleksibilitet i opp- gaveløsningen. Dermed konkluderer forskeren med at god måloppnåelse i matematikk i skolen ikke nødvendig- vis henger sammen med god mate- matisk kreativitet. I avhandlingen konkluderer han med at trening og erfaring gir større spillerom for kreative løsninger, og at mattekunnskap ikke er tilstrekkelig for god matematisk kreativitet. Motiva- sjon og interesse for faget trekkes frem som viktige faktorer. (tromso. no, 22.12.2013)

Foto: © xy/fotolia.com

Svensk o”entlig utredning: Å legge skolen over til kommunene har vært et mislykket prosjekt Da kommunene fikk ansvar for skolen, gikk det dårlig. Det viktigste nå er at fremtidens skole gir lærerne de best tenkelige forutsetningene for å drive undervisning, uavhengig av hvem som er i regjering, slo den svenske regjeringens spesialutreder Leif Lewin fast da han overleverte rapporten «Staten får inte abdikera – om kommunalisering» til utdanningsminister Jan Bjørklund 10. februar.

Reform gjennomført tross motstand Den første grunnen til at denne reformen ble mislykket, var at den ble gjennomført med knapt flertall og under motstand fra dem som skulle gjennomføre den. En annen forklaring er at desentrali- seringen gikk langt lengre enn det som opprinnelig var meningen. Skoleminister Göran Persson hadde opprinnelig lagt inn en del statlige styringsverktøy som så ble fjernet eller endret da den borger- lige regjeringen overtok. I økonomiske krisetider ble således en del hindringer for økonomiske nedskjæringer fjernet. Det ble også påpekt at kommunene ikke fikk den støtten de hadde hatt behov for, og de var ikke klare for å ta sitt nye ansvar. I løpet av disse årene har det vist seg at kommunene ikke har gitt lærerne og rektorene den støtten de har trengt for å drive utviklingsarbeid blant personalet, og i mange tilfeller har kom- munene heller ikke gitt tilstrekkelig med ressurser til skolen ut fra de behov som lærere og rektorer har påpekt. Liten støtte til de som skulle gjennomføre reformen

Lærerne har mistet status I denne tiden har også lærerne mistet status. Kommunene har som arbeids- givere hatt ansvar for lærernes dårlige lønnsutvikling sammenlignet med andre sammenlignbare grupper. Lærerne er skolens viktigste ressurs, men kommu- nene har gjennom sine handlinger vist at de neppe deler denne oppfatningen, hevdes det. Etter hvert har Skolverket utarbeidet mer støttemateriell, tilsynet er forbedret og gjennom nye læreplaner har kunn- skapsmål og resultatkrav blitt tydeligere, men det er ennå for tidlig å si om dette har hatt e”ekt. Er da konklusjonen at skolen igjen bør bli statlig? Leif Lewin sa ved presen- tasjonen av rapporten at hans mandat ikke hadde vært å komme med forslag til endrete styringsmåter. Men han mente at med bedre forberedelser og en bedre støtte til kommunene ville utfallet ha kunnet blitt et helt annet. Han minnet om at i Finland, som ofte blir oppfattet som et forbilde, er også skolen kommu- nal. (Dagens Nyheter 10.02.2014)

Foto: © grafikplusfoto/fotolia.com

Bedre Skole nr. 1 ■

2014

Made with