Bedre skole nr. 1-2014

Demokratisenteret for unge Det splitter nye demokratisenteret ble åpnet 16. februar i Wergelands Hus, rett ved Eidsvoldsbygningen. Demokrati- senteret skal inspirere, aktivisere og utfor- dre. Her ønsker man å gi de unge selvtillit på deres egne meninger og gi lyst til å gjøre en forskjell i samfunnet. Man ønsker ikke å fokusere på institusjonene eller på politiske valg, men heller vise at demo- kratiet handler om hvert enkelt menneske sitt engasjement fra dag til dag.

Ungdommens grunnlov vil få en sentral plass i senteret. Elever fra 6. til 10. trinn har blitt invitert til å levere 7 verdisetnin- ger med prinsipper de mener er viktige å styre og leve etter for oss i Norge de neste 50 årene. Opplegget kan gjen- nomføres på to skoletimer, og omfatter introduksjonsfilm til elevene, samt forslag til oppgaver, metode og bakgrunnssto” til læreren. Frist for innlevering er 16. mars. Du finner mer om dette på www.minstemme.no.

I tillegg til utstillinger og aktiviteter for de unge kan Demokratisenteret by på en filmopplevelse utenom det vanlige. I en spesialbygd kinosal og ved hjelp av 24 projektorer projiseres filmen i en bue i front, men også over hele gulvet. Som besøkende blir du sittende i filmen, og handlingen foregår rundt deg.

Datatilsynet: Sentralt register med sensitive opplysninger om elever er unødvendig

Kunnskapsdepartementet har foreslått å opprette et sentralt register med opplysninger om elever. Men et sentralt register med sensitive personopp- lysninger vil føre til store inngrep i elevenes personvern, hevder Datatilsynet.

kunne følge elevenes utvikling, hvilke valg de gjør og hvilke resultater de oppnår. Argumentasjonen er svak og lite over- bevisende, mener Datatilsynet. – Etter vårt syn er informasjon om trender og elvenes valg typiske eksem- pler på oversikter som utdanningsmyn- dighetene fint kan ska”e seg uten å lagre identifiserende opplysninger om den en- kelte elev. Alle departementer og direk- torater har behov for å dimensjonere og planlegge oppgaver innenfor sin sektor, men trenger ikke registre med sensitive opplysninger om hver enkelt av oss av den grunn. Det kan derfor umulig være det eneste alternativet for utdannings- sektoren, sier Lauvset.

Lovforslaget fra departementet inne- bærer blant annet at opplysninger som fylkeskommunen har om elever skal over- føres til et sentralt register. Hensikten er å gi Utdanningsdirektoratet tilgang til opplysningene, slik at de kan brukes til utdanningsforskning og til kvalitets- sikring, styring og administrasjon av grunnutdanningen. – Det dreier seg om registrering av taushetsbelagte og sensitive opplysnin- ger om for eksempel elevenes karakterer, fritak fra obligatoriske fag, individuelle

opplæringsplaner og fravær. Vi er enige i at fylkeskommunen trenger opplysnin- gene for å kunne tilby elevene et godt opplæringstilbud, men det er noe helt annet enn å bruke opplysningene til overordnet administrasjon og forskning, sier juridisk seniorrådgiver Eirin Lauvset i Datatilsynet. Trenger ikke å identifisere elevene Departementet hevder at de trenger identifiserende opplysninger om elev- ene for at utdanningsmyndighetene skal

5

Bedre Skole nr. 1 ■

2014