Bedre skole nr. 1-2014

TIL ETTERTANKE

Hva er sant og usant, gyldig eller ugyldig, godt eller dårlig? Kritikk er med andre ord en form for vurdering som, riktig brukt, kan bidra til å utvikle god dømmekra og dermed hjelpe oss til å tre³e fornuige valg og beslutninger. Ideelt sett skal kritikk være en åpent granskende aktivitet som skal forhindre at vi aksepterer eller forkaster noe uten å ha reektert over hvorfor. Vi kan bruke de internasjonale un- dersøkelsene som PISA, TIMSS og de nasjonale prøvene som eksempel på samspillet mellom informasjon og kunnskap og kritisk undersøkende aktivitet. Dette er prøver som måler resultater på ett tidspunkt i elevenes læringsløp. Resultatene fra disse prøvene brukes imidlertid oe til ge- nerelle karakteristikker, til å dømme hele nasjonen, alle lærere, hele sko- leverket, hele elevmassen. I det hele tatt ser vi oe at den informasjonen som undersøkelsene genererer, blir generalisert på ikke-relevante eller ugyldige måter. Et problem er gjerne at resultatene fra prøvene ikke settes i sammenheng med annen relevant kunnskap, men diskuteres isolert. Dermed baserer antakelser om år- saker til resultatene seg oere på spekulasjoner enn på grundige ana- lyser. I Morgenbladet nr. ›Ÿ viser for eksempel Johan Brock…eld (†‡ ¤) Hvorfor en kunnskapsbasert politikkutforming?

at det er vanskelig å…nne sammen- henger mellom PISA-resultatene og deltakerlandenes plassering på in- dekser for økonomisk vekst. Selv om USA har vært verdensledende innen teknologisk innovasjon, har de ikke toppet noen rangering siden testingen startet i Ÿ ›. Dessuten ligger landene med de beste PISA-skårene dårlig an på indeksen Global Entrepreneurship Monitor, sommåler befolkningens tro på egne gründerevner. Det er videre negative korrelasjoner mellom resul- tatene på TIMSS og målestokker for velstand og velvære, BNP, økonomisk vekst og plassering på FNs livskvali- tetsindeks. De landene som skårer best på TIMSS og PISA, har også i noen tilfeller en svak demokratisk tradisjon (Simola †‡‡´). Det er et problem når en foren- klet diskusjon om testresultater og Ž„€ , . (†‡ ¤). Ingen grunn til å jage etter PISA-suksess. Morgenbladet nr. ›Ÿ, ¤– Ÿ desember †‡ ¤, s. ¤†.  Ž , . ( Ÿ †). œe Production and Distribution of Knowledge in the United States . Princeton University Press.  ‡ , . (†‡ ‡). ¯e Rise of the Know- ledge Broker, Science Communication (†‡ ‡) ¤†( ) © - †š. ˆ  , . .,  , .,  -  , . , .. (†‡‡©). « Å arbeide og undervise kunnskapsbasert – en arbeidsbok for sykepleiere». Oslo: Norsk Sykepleierforbund. , . (†‡‡´). ¯e Finnish miracle of LITTERATUR

samfunnsutvikling får dominere den o³entlige debatten. At skolen er kompleks og vanskelig er ingen unnskyldning – den som forventer at lærere arbeider kunnskapsbasert, bør også selv føre en argumentasjon basert på sikker kunnskap. Et eksem- pel på hvordan det kan gjøres…kk vi i Aenpostens leder †. januar †‡ ›. Under overskrien «Mer innsats tid- lig» skriver redaktøren at avisen har latt argumenter om familiens frihet veie tyngst og vært prinsipiell mot- stander mot obligatorisk kjernetid i barnehagene, men at det også for Aenposten er blitt vanskeligere å forsvare et slikt standpunkt i møte med stadig mer kunnskap om hvor viktig læringsarena barnehagen er for de femåringene som trenger den mest. PISA: historical and sociological remarks on teaching and teacher education, Compa- rative Education Vol. › , No. ›, November †‡‡´, pp. ›´´–›š‡. ž , .. (†‡ ¤). Overivrige skolepoliti- kere, Rogalands Avis (RA Mener) ›. . ¤. ž , . (†‡ ¤). Uvitenskapelig skole- politikk, A’enposten †´. . ¤. ’ Ž Ž  ‡ ( Ÿ ¤). Science, Government and Information. œe responsibilities of the Technical Community and the Government in the Transfer of Information . ¯e White House, January ‡, Ÿ ¤.

78

Bedre Skole nr. 1 ■

2014