Bedre skole nr. 1-2014

for å kontrollere meining, ortogra… og bøyingsfor- mer’ (M-©š, s. †‡ )». Seinare grunngjevingar for (fri) hjelpemiddel-bruk har vore av meir generell karakter: «[Å] kunne…nne og bruke hjelpemidler …. er en sentral ferdighet i kunnskapssamfunnet». † «Tidligere erfaringer viser at [hjelpemidler] kan gi elevene bedre mulighet til å vise bredde og dybde i sin kompetanse». ¤ «I møte med en kompleks utfordring kan det oe være både relevant og nødvendig å bruke hjelpemidler». › «Det er ingen kompetansemål i læreplanen i fremmedspråk som forutsetter at elever kan agere uten hjelpemid- ler». ´ «[Det] var behov for å redusere antall ulike ordningar for sentralt gitt eksamen». Denne studien I ein tidlegare artikkel i Bedre Skole š rapporterte me resultata for ein studie over e³ekt for elevar sin strategibruk i førebuingsarbeidet før sjølve eksamen, spesi…kt for arbeidet med tekstheet frå Utdanningsdirektoratet. I denne artikkelen er fokus på e³ekt for bruk av hjelpemiddel ved sjølve eksamen, i kva mon hjelpemidla som elevane tok med seg inn i eksamenslokalet, var til faktisk nytte, slik føresetnaden er: «… hjelpemidler som faktisk vil være en hjelp på selve eksamensdagen». © Me undersøkjer: • nytte av bruk av fem ulike typar hjelpemid- del: norsk > engelsk ordbok; tekstheet; notatarket; sjølvlaga grammatikkhee; andre individuelt tilpassa hjelpemiddel • nytte av bruk av dei fem ovannemnde hjelpe- midla for sterke kontra svake elevar Dessutan talfester me førekomst av uintendert e³ekt av negativ art for bruk av hjelpemiddel, tid- legare berre nemnd en passant i artiklar: «Hadde det ikke vært tillatt med hjelpemidler så hadde jeg nok lest mer»; Ÿ «[t]eachers had mixed feelings about the memo sheets as … some pupils seemed to believe that studying throughout the year was not so important as they could always take some notes with them into the exam». ‡ Tidlegare forsking Så vidt me veit, låg det ikkje føre evidensbaserte forskingsresultat då det i Ÿ©© vart vedteke å tillata bruk av ordbok ved eksamen i engelsk. Me har

heller ikkje kjennskap til seinare norsk forsking kring temaet ordboksbruk. I ein studie frå ŸŸ© over e³ekt for bruk av ordbok på engelske elevar sine prestasjonar i skrileg fransk fann John Hurman og GrahamTall at tilgang til tospråklege ordbøker gav ein auke i prestasjonane på Ÿ prosent. Oppdragsgjevaren, ¯e Quali…cations and Curriculum Authority (QCA), tolka andre av Hurman og Tall sine funn slik at ordboksbruk auka avstanden («was widening the gap in achievement») mellom dei sterke og dei svake elevane. † Studien hadde som resultat at det sidan †‡‡¤ ikkje har vore tillate å nytta ordbok ved eksamen i moderne framandspråk i England. ¤ I ei undersøking gjennomførd i †‡‡¤ fann Mar- tin East ingen skilnad i prestasjonar mellom elevar som brukte og elevar som ikkje brukte tospråklege ordbøker når dei skreiv på eit framandspråk. › Då tekstheet vart innført våren †‡‡‡, var det med tanke på å kunna integrera testing av skriving og testing av lesing: «Prøva legg vekt på at elevane skal få vise både kor godt dei kan lese engelsk og kor godt dei kan bruke språket produktivt». ´ «Forståing» vart innført som eitt av…re krite- rium for vurdering av elevane sine prestasjonar ved eksamen. Hjelmtvedt sette spørjeteikn ved om lesing vart testa på ein valid måte, og Lunde og Skeiseid fann at elevane sin dugleik i å lesa engelsk ikkje hadde innverknad på elevane sine eksamens- karakterar. š I †‡‡© ¡erna Utdanningsdirektoratet «Forståing» frå sensorane sitt vurderingsskjema. Tidlegare forsking kring bruk av notatark som hjelpemiddel har reist tvil om nytta. Agnes Scott Langeland var reservert – «[W]hat might have been a blessing has clearly only been a partial success» © – medan Anne-Karin Korsvold slo fast at «[e]rfaringene med notatarket har ikke vært vellykkede». Ÿ Lunde og Skeiseid fann at eksa- menskandidatar som ikkje brukte notatark, hadde framgang på eksamen i høve til standpunktkarak- teren, medan brukarane opplevde tilbakegang. †‡ Så vidt me veit, er det ikkje blitt forska på ef- fekt for bruk av sjølvvalde, individuelt tilpassa hjelpemiddel, heller ikkje på førekomst av even- tuell uintendert e³ekt av negativ art for bruk av hjelpemiddel. Av dokument frå Utdanningsdirektoratet går det fram at direktoratet i †‡ initierte ei

80

Bedre Skole nr. 1 ■

2014