Bedre skole nr. 1-2014

BOKOMTALER

er helt vesentlig i formativ vurdering. Timperley har også skrevet mye om skoleutvikling og vurderingskultur. En viktig norsk rapport som er utelatt, er «Vurdering i norsk skole. Intensjoner og forståelser» (NTNU/SINTEF, 2012). Jeg tenkte kanskje den var for ny, men ser at boka har flere henvisninger til litteratur fra 2012, så forfatteren burde ha fått med seg denne rapporten. Endring og utvikling Jeg vil si at bokas styrke ligger her, nem- lig at den viser noen konkrete og ferske eksempler fra forskning på vurderings- arbeid i Norge. Den viser også sammen- hengen mellom dialogisk undervisning, tilpassa opplæring og vurderingsarbeid. Selv om det siste kapitlet som omhand- ler endrings- og utviklingsarbeid også inneholder få perspektiver, forteller det likevel noe om viktigheten av samarbeid med eksterne personer (f.eks. fagfolk fra universitets- og høyskolesektoren), en støttende ledelse og tydeliggjøring av formålet med vurdering for læring over- for storsamfunnet (som en motsats til storskalatester som tar oppmerksom- heten). Lesson Study blir beskrevet i detalj som en metode for endrings- og utviklingsarbeid. Det hadde vært inter- essant med en diskusjon av hva som skiller Lesson Study fra andre former for endrings- og utviklingsarbeid, som for eksempel aksjonslæring, hvor lærere på samme måte planlegger, gjennomfører og reflekterer over undervisnings- og vurderingspraksiser. Når ikke opp Jeg tror enhver som leser boka blir frus- trert over begrepsbruken. Målgruppa som oppgis, lærere og lærerstudenter, trenger framfor alt en ryddig og tydelig bok. Jeg vil anbefale andre norske bøker (f.eks. Enghs bok som jeg anmeldte i Bedre Skole 4/2011) som er på marke- det dersom de ønsker å få en oversikt

over vurderingsmåter og «strømninger fra internasjonal forskning», for å sitere forfatteren selv. Derimot kan det siste kapitlet i boka leses i forbindelse med endrings- og utviklingsarbeid i skolen. Det gir et godt innblikk i hvor krevende slikt arbeid er, og gir gode eksempler på hvordan man kan jobbe systematisk med å utvikle vurderingskulturen. Forfatteren burde ha bestemt seg for hva slags bok han ønsker å skrive. En fagbok som viser perspektiver fra forskningsverdenen omkring ulike vurderingsmåter eller en bok om endrings- og utviklingsarbeid med fokus på Lesson Study og vurde- ringskultur. Boka mislykkes i å oppfylle begge hensiktene. To bøker for barn om grunnlovsjubileet Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjeneste- jenter, riksforsamlingen og 17. mai Gyldendal norsk forlag 64 sider

barn, foreldre og lærere. Atle Næss «I Grunnlovens hus» (2013) og Jon Ewo «1814 nære på» (2014) er fin lektyre i heimen og i klasserommet denne våren. De anbefales!

Om prinser, tjenestejenter og riksforsamlingen De siste ukene har jeg lest Atle Næss’ bok «I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai» for mine to jenter

på 6 og 8 år. Næss har valgt tre barn som fortellerpespektiv, det er sønnen til Christian Frederik – den svenske mulige arveprinsen Fritz på 6 år i København, det er Karl Johans sønn, snart 15 år gamle Oscar i Stockholm og den halv- fiktive nykonfirmerte Anne Jahnsdotter, den lokale spikermesterens datter som var yngste tjenestejente i Eidsvollsbyg- ningen. De tre barnlige innfallsvinklene personliggjør hendelsene på Eidsvoll 1814 og setter det i en internasjonal og dynastisk ramme. Vi følger Anne som løper med dopotter i de «hemme- lige» tjenestegangene, godt skjult for fintfolket. Vi følger Fritz og Oscar som begge savner sine kongelige fedre og fraværende mødre. Dermed blir viktige historiske samfunnsforhold belyst in- direkte: forskjellen mellom høy og lav, mellom dynasti og tjenestefolk kommer fram i barnas ulike hverdager. Anne var heldig og fikk seng å sove i, andre tjenes- tejenter måtte sove i fjøset med kuene. Det måtte vi snakke mer om heime før vi kunne gå videre. Overgangen fra enevelde til folkestyre blir også belyst når Annes pappa tenker at for ham ville denne forsamlingen aldri få noen betyd- ning, mens Anne i sitt stille sinn tenkte sitt – men hun holdt munn. Det gjorde

Jon Ewo 1814 Nære på

Cappelen Damm 152 sider

AV ERIKA MARIE (6), ODA MATILDE (8) OG MAMMA BRIT MARIE HOVLAND (43)

Grunnlovsjubileumsvåren 2014 er i start- gropa. «Barn og unge er den viktigste målgruppen ved jubileet,» står å lese i måldokumentet for grunnlovsjubileet, og målene er økt kunnskap, demokratisk deltagelse og folkefeiring. To nye histo- riske faktabøker for barn om hendel- sene i 1814 ligger klare for historietørste

96

Bedre Skole nr. 1 ■

2014