Bedre skole nr. 1-2015

litteratur Bachmann, K.E., & Haug, P. (2006). Forsk- ning om tilpasset opplæring . Volda: Høgskulen i Volda. Bakken, A., & Elstad, J.I. (2012). For store forventninger. Kunnskapsløftet og ulikhetene i grunnskolekarakterer. NOVA Rapport 7/12 . Oslo: NOVA. Berg, G.D., & Nes, K. (2007). Kompetanse for tilpassa opplæring. Kva kompetanse. og kvifor? Ein introduksjon. I: G.D. Berg & K. Nes (Red.), Kompetanse for tilpasset opplæring (s. 5-14). Oslo: Utdanningsdirektoratet. Bjørnsrud, H., & Nilsen, S. (2008). Til- passet opplæring under Kunnskapsløftet – intensjoner og skoleutvikling. Introduksjon. I: H. Bjørnsrud & S. Nilsen (Red.), Tilpasset opplæring – intensjoner og skoleutvikling (s. 9-24). Oslo: Gyldendal Akademisk. Damsgaard, H.L. (2013). Lærerlivskvalitet – erfarne læreres opplevelse av skolehverdagen. Spesialpedagogikk (7) , 54–64. Damsgaard, H.L., & Eftedal, C.I. (2014a). – men hvordan g jør vi det?Tilpasset opplæ- ring i grunnskolen . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Damsgaard, H.L., & Eftedal, C.I. (2014b). – men hvordan gjør vi det?Tilpasset opplæring i videregående skole . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Engh, K.R. (2009). Hva menes med elev- vurdering? I: E. K. Høihilder (Red.), Elev- vurdering. Metoder for ungdomstrinnet og

videregående opplæring (s. 6-13). Oslo: Pedlex Norsk Skoleinformasjon. Engh, K.R. (2011). Vurdering for læring i skolen: på vei mot en bærekraftig vurderings- kultur . Kristiansand: Høyskoleforlaget. Forskrift til opplæringslova (2006). Hentet fra . Grønmo, L. S., Onstad, T., Nilsen, T., Hole, A., Aslaksen, H., & Borge, I.C. (2012). Framgang, men langt fram. Norske elevers prestasjoner i matematikk og naturfag i TIMSS 2011. Oslo: Akademika Forlag. Hargreaves, A. (1996). Lærerarbeid og skolekultur: læreryrkets forandring i en post- moderne tid . Oslo: Ad notam Gyldendal. Hattie, J. (2009). Visible learning: a synthesis of over 800 meta-analyses relating to achieve- ment . London: Routledge. Hattie, J. (2013). Synlig læring – for lærere . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Jensen, R. (2009). Tilpasset opplæring. I: R. Svaneberg & H.P. Wille (Red.), LÅ STÅ! Læring – på vei mot den profesjonelle lærer (s. 197-217). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kjærnsli, M., & Olsen, R.V. (2013). Fortsatt en vei å gå: norske elevers kompetanse i mate- matikk, naturfag og lesing i PISA 2012 . Oslo: Universitetsforlaget. Meld. St. 18 2010–2011 (2011). Læring og fel- lesskap. Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov . Oslo:

Kunnskapsdepartementet. Hentet fra . Ogden, T. (2009). Sosial kompetanse og problematferd i skolen . Oslo: Gyldendal Aka- demisk. Ogden, T. (2012). Klasseledelse: praksis, teori og forskning . Oslo: Gyldendal Akademisk. Overland, T., & Nordahl, T. (2013). Rett og plikt til opplæring. Om fravær og deltakelse i skolen . Bergen: Fagbokforlaget. Skaalvik, E., & Skaalvik, S. (2012). Skolen som arbeidsplass: trivsel, mestring og utfordrin- ger . Oslo: Universitetsforlaget. Skaalvik, E., & Skaalvik, S. (2014). Skolen som arbeidsplass. Bedre Skole (3), 10–15. Slemmen, T. (2008). Vurdering som profe- sjonsfaglig kompetanse og som verktøy for læ- ring. Norsk pedagogisk tidsskrift, 92 (01), 14–25. St.meld. nr. 22 2010–2011 (2011). Motiva- sjon – Mestring – Muligheter . Oslo: Hentet fra Vibe, N., Aamodt, P.O., & Carlsten, T.C. (2009). Å være ungdomsskolelærer i Norge: Resultater fra OECDs internasjonale studie av undervisning og læring (TALIS) . Oslo: NIFU STEP.

Samtidig er det mulig å tilpasse opplæringen. Disse mulighetene kan blant annet knyttes til organiseringsformer, bevisst klasseledelse samt vurdering og variasjon i formidling og valg av arbeidsformer. Tilpasset opplæring er følgelig en naturlig del av læreres arbeid og samarbeid, og ikke en oppgave som kommer i tillegg. Det å trekke elevene med i arbeidet i større grad, byr også på muligheter når det gjelder tilpasset opp- læring. En forståelse av tilpasset opplæring både som et felles skoleanliggende, som et fundament for gode læringsmiljøer og som tilrettelegging for individuelle læringsprosesser, kan være med på å skape nye mulighetsrom. Når man som lærer klarer å møte elevene der de er, og legge til rette for at de kan utvikle sin kompetanse ut fra sine forutsetninger og sitt mest- ringsnivå, er det givende å være lærer. Samtidig kan det gi elevene en opplevelse av å ha kontroll over arbeidet og en erfaring med at arbeidet har mening. En opplæring som er tilpasset elevenes forutsetninger, er følgelig av betydning både for læreres og elevers opplevelse av kvalitet i skolen.

Hilde Larsen Damsgaard er dosent ved Høgskolen i Telemark der hun leder et masterstudium og job- ber med forskning, undervisning og veiledning. Hun har også jobbet med skoleutviklingsprosjekter, som lærer og mellomleder i grunnskolen og har bl.a utgitt bøkene Med åpne øyne – observasjon og tiltak i skolens arbeid med problematferd, Når hver time teller – mu- ligheter og utfordringer i en profesjonell skole og Den profesjonelle lærer. Cecilie Isaksen Eftedal jobber med FYR-prosjektet, som er en nasjonal satsing for å få flere elever til å fullføre og bestå videregående skole. Hun er også involvert i et prosjekt i regi av Nasjonal digital læringsarena (NDLA) som handler om å dele læ- ringsressurser på nett. Tidligere har hun jobbet med utvikling av læremidler og som lærer i grunnskolen og videregående skole.

Artikkelforfatterne har sammen nylig gitt ut bøkene: «... men hvordan gjør vi det? Tilpasset opplæring i grunnskolen» og «... men hvordan gjør vi det? Tilpasset opplæring i videregående skole.»

21

Bedre Skole nr. 1 ■

2015