Bedre skole nr. 1-2015

BOKESSAY Hvor går skole- politikken (seg vill)? Om lærerens anseelse og skolens utvikling i 2015

Rørviks bok (med Tor Vidar Ellefsen og Eli Moksnes Furu som medredaktører), om Reformideer i norsk skole, spredning, over- settelse og implementering , blir jeg slått av hvordan den tilliten som vi ble vist for 40 år siden, ikke eksisterer i dag. I dag er det elevenes samlede testresultater som avgjør om hver enkelt skole og kommune mener de har en god skole. Ifølge Jorunn Møllers beskrivelse i kapitlet: Ledelse som masteridé , er vi gått fra å nyte stor tillit som profesjon til å få tillit eller mistillit gjennom våre elevers testresultater. Her er det snakk om en løpende vurdering, ikke stabil og varig anerkjennelse. Her er det snakk om ledere som er gjort om til vandrende kontrollører som skal se til at målene blir fulgt opp og at klasseledelsen er god. Og her er det snakk om en profe- sjon som stilltiende har funnet seg i dette og som gradvis har mistet makten over sitt eget yrke, fordi utdanningens grunn- lag er blitt globalisert og markedsrettet. Spørsmålet er hele tiden: Utdannes den riktige kompetansen for fremtiden? Sva- rene hentes ikke fra skolen selv, men fra overnasjonale og nasjonale organ som i utgangspunktet mener å gi råd om ret- ning og utvikling, men som i stedet blir premissleverandører for hva som skal til for å være en god skole og i neste instans en god lærer. Når OECD 1 kommer med sin rapport om tilstanden i norsk skole, lytter våre fremste politikere og skolele- dere med spisse ører. Ja vel, vi har dårlig skoleledelse i Norge, da må vi satse fullt på det og utdanne mange nye ledere i den rette tenkningen, slik at de blir gode kontrollører for markedssystemet. Fire reformideer I utdanningssystemet svever fire ulike reformidéer som professor i statsviten- skap, Kjell Arne Røvik og førsteamanuen- sis Hilde M. Pettersen kaller masteridéer, alle med uklare opphav. Med masteridé mener de «en idé som i en periode har fått særlig stor legitimitet og utbredelse,

Så da står vi altså alene igjen i Europa om å ha lovfestet ansvar for egen læring for omkring 1200 barn i den norske grunnskolen. Men de smarte barna klarer seg jo selv? I oppdragsdokumentet fra den svenske regjeringen står: I en svensk studie avseende särskilt begåvade elever «Särbegåvade barn i skolan: finns det plats för dem?» konstateras att bland 287 personer med IQ över 131 vantrivdes hela 92 procent i grundskolan och något färre på gymnasiet. Av studien framgår också att det inte är ovan- ligt att eleverna hamnar i konflikter med kamrater och lärare och att deras agerande leder till kontakter med elevhälsan, till exempel för att man misstänker ADHD eller någon annan diagnos». Diskrimineringen må stanse nå. De begavede barna må også få adekvat opplæring. Av Jan Terje Bakler Daglig leder og rådgiver i Fabulinus rådgivning om begavede barn

Kjell Arne Røvik Reformidéer i norsk skole. Spredning, oversettelse og implementering

Cappelen Damm AS 429 sider

av marit rundberg tidligere skoleleder , lektor og rådgiver

Da jeg fikk min første lærerpost som adjunkt i ungdomsskolen på en stor ung- domsskole i en forstad til Bergen høsten 1975, var det status å være

lærer. Å gå rett fra lærerutdannelse til oppsigelig stilling var ikke uvanlig. Tilliten til profesjonen var høy, og vi ble i liten grad sett etter i kortene. Lærebøkene var vår rettesnor. De var godkjent av Kirke- og undervisningsdepartementet, og når vi tok utgangspunkt i dem i klassen, følte vi oss trygge på at vi hadde gitt elevene en kunn- skap som var anerkjent. Mønsterplanen av 1974 var vår rettesnor, men den var kun en retningsgivende rammeplan, så vi kunne selv bestemme hvilket innhold i faget vi ville vektlegge. Vi ble sjelden spurt om hva vi gjorde i timene, men vi samarbeidet om aktiviteter for elevene, vurderingsarbeid og felles prøver. Jeg trivdes i lærerstil- lingen min, det var spennende å være lærer for unge mennesker, og jeg følte at jeg hadde tillit både hos ledelsen, blant kolleger og hos elever og foreldre.

Tilliten som forsvant Når jeg i julehelga 2014 leser Kjell Arne

89

Bedre Skole nr. 1 ■

2015