Bedre skole nr. 2-2014

ha beveget skolen lenger vekk fra målet om skolen som en arena for bærekraftig utvikling.

Bulle 2011; Bogdandy &Goldman 2012; Lingard et al 2013; Simola et al 2013; Takayama, 2013). I likhet med FNs utdanningstiår for bærekraftig utvikling påvirker heller ikke OECDs PISA-program skolen gjennom «hard law», men igjennom «soft law»- mekanismer som gir mulighet for å evaluere skolen og rangere forskjellige lands skolesystem. Sett i lys av hvilke forpliktelser som er inngått for å følge opp FNs tiår for bærekraftig utvikling, kunne en tro at det skulle hatt større gjennom- slagskraft enn OECDs PISA-program. FNs tiår er globalt, det er forankret i en rekke politiske erklæringer, og enkelte sentrale ingredienser i en utdanning for bærekraftig utvikling er også nedfelt i noen folkerettslige forpliktelser 1 . Til sammenligning er det ingen land som har forpliktet seg til å endre sine utdanningssystem for å skåre høyere på PISA. Alle OECD-land har rett, men ingen plikt til å ta del i PISA. PISA-undersø- kelsene gjennomføres hvert tredje år. Minimum 5000 elever i alderen 15–16 år fra hvert land tar del i undersøkelsen, og undersøkelsen tar et par timer å gjennomføre. Elever bruker altså ikke mye av sin skoletid til å ta del i PISA. Likevel viser forskning at PISA har hatt stor påvirkning på skoler verden over. Det snakkes om et «PISA-sjokk» – hvorfor fins det ikke et tilsvarende «bærekraftsjokk» i FNs utdanningstiår for bærekraftig utvikling? Hvorfor har PISA lykkes med å påvirke skolen mer enn FNs utdanningstiår? «Governance by information» PISA er et eksempel på det enkelte jurister omta- ler som «governance by information» (Bogandy & Goldman 2012), eller styring gjennom informa- sjon. OECD har gjennom etableringen av PISA i 1997 etablert et system for å måle «forbedring av resultater» som har vist seg å være et effektivt in- strument for å påvirke skolen. I 2012 deltok 65 land PISA, hvorav 34 var OECD-land i. Resultatene fra PISA blir presentert i form av tall og rangeringer av land. For massemediene og politikerne er det enkelt å ta tak i disse målingene og hevde at skolen er for dårlig. Det ser likevel ut til å være få journa- lister og politikere som virkelig kjenner innholdet i PISA-testene og som vet hva disse testene faktisk

«Governance without a government» At internasjonale organisasjoner er med på å styre den norske skolen, er et relativt nytt fenomen. På 1900-tallet ble skoler stort sett styrt innenfor stat- lige rammer. Rammene for utdanning ble definert av staten i samspill med blant annet eksperter, skolestyrer, rektorer og lærere. Dette er i stor grad tilfelle også i dag. I 2014 styrer den norske staten skolen gjennom statsbudsjettet, opplæringslova, forskrift til opplæringslova og læreplanverk, i sam- spill med blant annet skoleeiere, skoleledelse og relevante organisasjoner. Men i 2014 er styringen av skolen også påvirket av internasjonale organi- sasjoner. Slike organisasjoner påvirker skolen, og mange andre deler av samfunnet, på ulike måter. I akademiske analyser av global styring («global governance») har slik styring blant annet blitt be- skrevet som «governance without government». Det kan skilles mellom ulike former for global sty- ring avhengig av hvilke styringsinstrumenter som anvendes. To hovedformer for rettslige styrings- instrumenter er «hard law» og «soft law», hvor «hard law» blant annet brukes som betegnelse på normer som pålegger stater presise forpliktelser som kan håndheves av uavhengige organer som internasjonale domstoler, mens «soft law» brukes om normer som mangler slike egenskaper. Som nevnt er FNs tiår for utdanning for bære- kraftig utvikling et globalt styringsinitiativ som forsøker å påvirke skolen i en mer bærekraftig ret- ning. Denne styringen skjer ikke igjennom noen klart definerte folkerettslige forpliktelser som kan håndheves av uavhengige organer («hard law»). I stedet forsøker FNs utdanningstiår å styre skolen i en mer bærekraftig retning gjennom anbefalinger og andre uforpliktende «soft law»-mekanismer, som definerer standarder og indikatorer som sko- len kan vurderes og evalueres etter. Videre har flere forskere, i en rekke internasjo- nalt publiserte artikler, vist at OECDs PISA-pro- gram også fungerer som et internasjonalt styringsi- nitiativ, fordi det har hatt betydning for skoleutvik- lingen i mange land. (Grek 2009; Wiseman 2010;

14

Bedre Skole nr. 2 ■

2014