Bedre skole nr. 2-2014

måler. Likevel brukes de i stor grad som bevis på for eksempel at «Norge har en realfagskrise» (Torbjørn Røe Isaksen 2013). Det å la offentlig virksomhet styres etter tall og rankinger, er blitt vanlig, som en del av en bølge av new public management-reformer i offentlig sektor. Disse reformene har bidratt til at eleven nå blir sett på som «human kapital» som skal bidra til landets økonomiske konkurranseevne. Videre blir økt kvalitet ofte diskutert i forhold til hvordan skolen forbereder elever til å kunne konkurrere på et globalt marked. Forskning viser at OECD gjennom PISA-undersøkelsen bidrar til å motivere land til å endre sine utdanninger for å forbedre sine testresultater uten at det formelt er inngått noen avtaler om at land skal gjøre dette (Bogdandy & Goldman 2012). Ingen ser ut til å ha noe ønske om å havne på bunnen i en kunn- skapstest. På denne måten har OECD gjennom PISA lykkes med å få stor innvirkning på skolen over store deler av verden. Konsekvenser for skolen Selv om PISA og andre internasjonale kunnskaps- tester i seg selv ikke tar så lang tid å gjennomføre, viser forskning at disse testene bidrar mer til tes- ting i skoler verden over (Grek 2009; Weisman 2010; Bulle 2011; Bogandy & Goldman 2012; Lingard et al 2013; Simola et al 2013; Takayama, 2013). Også i Norge har «PISA-sjokket» ført med seg store skolereformer og større tro på testing av elever (Hatch 2012). Utdanningsforbundet fant i en undersøkelse i 2013 at en gjennomsnitts 8.-klas- sing i osloskolen gjennomførte 100 tester i året (Utdanningsforbundet 2013). Norge ligger likevel langt bak land som USA når det gjelder testing i skoler. Der kan lærere risikere å miste jobben dersom de ikke oppnår forventede testresultater, og skoler blir lagt ned dersom de ikke leverer gode nok resultater. Men hva om disse testene også måler kunn- skap om klima og bærekraftig utvikling? Kunne det ikke da bare være bra at det blir stilt litt større krav til lærere og elever? For å kunne svare på det, må vi forstå mer av hva en utdanning for bærekraftig utvikling

innebærer. Miljøundervisning og senere utdan- ning for bærekraftig utvikling (UBU) har vokst frem som egne fagfelt med konferanser, tidsskrift og mange hyllemeter med bøker. Det sier seg selv at det i denne litteraturen ikke finnes en enkelt forståelse av hva en bærekraftig undervisning vil si. Likevel er det noe som går igjen i beskrivelsen av en bærekraftig skole. Tverrfaglighet . Problemstillinger innen klima og bærekraft kan ikke forstås uten at man krysser faggrenser. Sentralt i en utdanning for bærekraf- tig utvikling vil derfor være å legge til rette for tverrfaglig arbeid (Mc. Keown 2002; UNESCO 2005, 2012). Systemtenkning. Et mål for en utdanning for bærekraftig utvikling vil være å lære å se ting fra ulike perspektiv, kunne analysere og diskutere hel- ler enn å finne frem til et rett svar (Colucci-Gray et al 2006). Samarbeid, empati, kreativitet og aksjonskom- petanse ansees i en utdanning for bærekraftig ut- vikling som kompetanser som er like viktige for elever å utvikle som teoretisk kunnskap ( Jensen & Schnack 1997; de Haan 2006, 2010; Gadotti 2008, 2010; Stibbe 2009; Mogensen & Schnack 2010; Sterling 2010; UNESCO 2012). Uteundervisning og kontekstuell forståelse Spørsmål om bærekraft handler om lokale så vel som globale problemstillinger. I en utdanning for bærekraftig utvikling vil grensene mellom klasse- rommet og nærmiljøet viskes ut (UNESCO 2004; Sterling 2010; Dillon 2012; Krogh og Joly 2012). Skolen som en bærekraftig enhet. En utdanning for en bærekraftig utvikling vil ikke bare fokusere på det som skjer inne i klasserommet, men også rette oppmerksomheten mot hva elever lærer gjennom måten skolen drives på . Det kan dreie seg om alt fra kildesortering, strømsparingstiltak og skolehager til økologisk kortreist mat i kantiner og bevissthet knyttet til miljøvennlig transport til skolen, skoletu- rer osv. En målsetning vil være at elevene gjennom å gå på skolen kan lære å leve på en mer bærekraftig måte (Gadotti, 2009, Sterling 2010). Selv om denne listen av særtrekk ved bære- kraftige skoler er forenklet, viser den at man i en bærekraftig skole i tillegg til den teoretiske

15

Bedre Skole nr. 2 ■

2014

Made with