Bedre skole nr. 2-2014

Foto: © p(AS)ob

Undervisningens estetiske dimensjon Om å våge å ta i bruk det uforutsigbare

■ ■ av marit ulvik

Dagens skole tenderer mot å legge vekt på det målbare, samtidig som man ned- prioriterer følelser og sosiale relasjoner. Her rettes søkelyset mot undervisningens estetiske dimensjon: å erkjenne gjennom sansemessig opplevelse der følelsene spiller en sentral rolle. Det estetiske rommer en helhetsforståelse av det å være menneske og kan være et alternativ til en mer ferdighetsorientert pedagogikk.

I en tid der markedstenkningens begreper og logikk synes å styre utdanningssektoren (Bergem, 2009; Hargreaves, &Goodson, 2006), vil jeg hevde at det er behov for alternative måter å forstå utdanning på. Dette ikke minst fordi vi står foran en usikker framtid uten oversikt over hvilke kompetanser som vil trenges. Mest sannsynlig vil det være behov for mennesker som tar ansvar og yter til fordel for fellesskapet og ikke bare er opptatt av sin egen framgang. I møte med klimaproblem, fattigdom, sult og krig og utfordringer knyttet til å ta vare på menneskene rundt oss, er det ikke nok at vi er flinke, hvis vi ikke også er kloke. Ut fra dagens situasjon i vårt land og ute i verden, kan vi spørre hva barn og unge trenger for å klare seg i livet og

hvordan utdanningssystemet kan bidra til det. I møte med de felles utfordringene kan det virke lite saksvarende å fokusere ensidig på målbar kunnskap og på å bli best. Hva som menes med best kan diskuteres, men i den utdanningspolitiske retorikken synes det å være knyttet til tester, enten på nasjonalt nivå eller til internasjonale tester som PISA (Programme for International Student As- sessment), utviklet av organisasjonen for økono- misk utvikling, OECD. Det betyr at hva som er godt, relateres til det målbare. Opp gjennom historien er det mange eksem- pler på at det ikke er en nødvendig sammenheng mellom å være flink og å være klok. De mest gru- somme handlinger har vært utført av «flinke»

19

Bedre Skole nr. 2 ■

2014