Bedre skole nr. 2-2014

mennesker. Det er ikke nok å forstå med hodet hvis ikke hjertelaget også er med. Innsikt kan ikke påtvinges. Hva et menneske står for, hvilke holdninger det har og hvordan det kommer til å handle i fremtidige situasjoner, kan ikke styres utenfra, men er basert på subjektive valg. Og det å bli fortalt hvordan noe skal være, fremmer ikke evnen til å velge selvstendig. Valgene kan imid- lertid påvirkes og foredles i møte med andres valg, forutsatt at det subjektive gis et rom. Den tyske filosofen Adorno (1988) hevdet i 1966 i et radioforedrag med tittelen: «Oppdragelse etter Auschwitz» at medfølelse og selvstendighet må få en sentral plass i oppdragelsen. Dette er tanker som på nytt har blitt aktualisert i kjølvannet av 22. juli (Eidsvåg, 2011; Haustätter, 2006). Skal vi gi rom for medfølelse, innebærer det at vi må gi rom for følelser. Dagens situasjon Mens pedagogens fokus er barnets beste, kan det synes som det er markedets prinsipper som er styrende i skolen i dag. I jakten på målbare resul- tatene kan vi spørre om det blir plass for det svake. Det kan synes som det som er verdifullt, er knyt- tet til prestasjoner, ikke til menneskeverdet. Når målet er å bli best, vil de fleste mislykkes. Selv om den generelle delen av skolens læreplan fortsatt har helhetlige mål, kommer disse lite til uttrykk i fagplandelen. Det kognitive og forhåndsdefinerte mål har fått stor plass i utdanningssystemet, noe som kritiseres blant annet av McKernan (2010). Han hevder at det ikke er alt som kan knyttes til målbare kategorier. Hvordan skal en for eksempel måle en elevs utbytte av å lese en roman? Gitte mål fungerer ikke i forhold til utforskende aktiviteter. Vi kan ikke vokse hvis vi alltid skal bevege oss i retning av noe som er bestemt på forhånd, hevder McKernan. Videre karakteriserer han det som lite demokratisk å bestemme på forhånd hva noen skal lære, og at det kan fungere umyndiggjørende både på lærere og elever (ibid.). Vi kan bare lære det vi føler noe for, påstår filosofen Arne Næss (2010). Han utfordrer nyt- tebegrepet ved å hevde at det som er nyttig, er det som gir oss lyst til å lære mer. Medisinen som ofte

foreskrives i norsk skole, er mer av det som ikke ser ut til å motivere og inspirere barn og unge til innsats, for eksempel flere timer i de fagene der elevene presterer lavere enn ønsket. Istedenfor utdannelse som preges av kunnskap og vekst i mangfoldet av emner som skal læres mer enn av kjennskap, lanserer Næss begrepet inndannelse , karakterisert av undring, kreativitet og fantasi. En slik måte å tenke på vil mange lærere kjenne seg igjen i. De ønsker å forberede god og inspirerende undervisning, men bruker stadig mer tid på å do- kumentere til fordel for å planlegge undervisning. Ikke minst nye lærere hevder at tidspress medfører at de velger tradisjonelle undervisningsopplegg framfor den spennende undervisningen de så for seg at de skulle gjennomføre (se f.eks. Smith, Ulvik & Helleve, 2013). På den måten kommer de lett inn i en ond sirkel der de underviser som de selv ble undervist. Styringsdokument De siste norske læreplanene har vært målstyrte, og Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (Kunnskapsdepartemenet, 2011) beskriver kvalifikasjonene som skal oppnås på hvert nivå i utdanningssystemet gjennom læringsutbyttebe- skrivelser av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Bestemmelsene åpner ikke for de mulighetene en ikke visste om på forhånd, men bidrar til å fremme kopiering mer enn nyskaping. Ut fra styringsdokument er opplæringens mål fortsatt å «[…] bidra til å ruste barn og unge til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre” (LK06, generell del, s. 9). Det betyr at unge skal lære for livet, ikke først og fremst for eksamen eller for arbeidslivet, og de skal mestre utfordringer sammen med andre. Utdanning er ikke et individuelt prosjekt. I læreplanen finner vi også støtte for en ska- pende dimensjon: «Derfor må opplæringen trene blikket og øve sansen for de opplevelsesmessige sidene ved alle fag». Det skapende forankres vide- re i opplæringsloven, der det i formålsparagrafen fra 2008 står at elevene skal «få utfalde skapar- glede, engasjement og utforskartrong» (§1-1). Dette kan tolkes som noe av det Næss var inne

20

Bedre Skole nr. 2 ■

2014