Bedre skole nr. 2-2014

på. Opplæringsloven innledes med at skolen skal «opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring» – både gi vinger og røtter. Mens L97 koblet det estetiske og skapende til alle fag, er estetikk tatt ut som generelt begrep i LK06 og knyttes der til bestemte fag. Og i nyere styringsdokument kan det skapende synes å ha fått en mer instrumentell betydning. Når det kreative og skapende er tatt med i St.meld. 22 (2010-2011): Motivasjon – Mestring – Muligheter, som handler om ungdomstrinnet, er det helst i lys av behov i fremtidig arbeidsliv, og dermed som middel for noe, her eksemplifisert gjennom følgende sitat: «Evnen til å tenke nytt, vise kreativitet og være innovativ vil være av avgjørende betydning for at Norge får den kompetente og fleksible arbeids- styrken som er nødvendig i framtiden» (s. 42-43). Fokuset synes flyttet fra å møte livets oppgaver til å bli en nyttig brikke i landets økonomiske utvikling. Alternativet De estetiske erfaringene der følelser spiller en sen- tral rolle (Austring, & Sørensen, 2006) kan forstås som en motvekt til en mer kognitiv forståelse av danning som ifølge Klafki (2001) dominerer i dag. Skal utdanningen utruste for livet, må en se men- nesket som helhetlig, med både hode, hjerte og hånd. Estetikk av gresk aistheticos , er den kunnska- pen som kommer gjennom sansene, og berører hvordan vi erfarer oss selv og verden. Erfaringer som taler til følelsene og der intuisjon og fortolk- ning er viktige element, kan kalles estetiske . Det motsatte begrepet, an-aisthetikos , kjenner vi fra anestesi som har med å være bevisstløs å gjøre. Det estetiske handler om å være våken og få med seg det som skjer rundt en fullt og helt. Det hand- ler om å bli vekket, om å møte noe sommøter en (Bollnow, 1980). Slike betydningsfulle møter kan legges til rette for, men ikke planlegges. Bollnow kaller derfor oppdragelse et vågestykke. Vi har ingen garanti for å lykkes. Dette er en helt annen måte å tenke på enn å programfeste hvilket utbytte den enkelte skal ha av opplæringen.

De ulike læringsmåtene Austring og Sørensen (2006) definerer estetikk på følgende måte: «Æstetik er en sanselig sym- bolsk form, der rummer en fortolkning af os selv og verden, og som kan kommunikere fra, til og om følelser» (s. 68). Vanlige symbolske former er musikk, teater, bilder, dans, tale, og skrift. Jeg vil også inkludere den engasjerte, begeistrede lærer, han eller hun som smitter med sin gode formid- lingsevne, som begeistrer og som viser fram for elevene sine egne følelser for et fag og dermed også ofte lykkes i å treffe elevenes engasjement. Symbolske former kommuniserer kompleksitet og bærer med seg en merbetydning som kan bidra til en utdypet forståelse. De ulike representasjons- formene uttrykker ulike typer kunnskap (Eisner 2004). Gjennom estetiske virkemiddel uttrykker mennesker ikke bare faktaforhold, men hvordan noe føles eller oppleves og inviterer til en følel- sesmessig respons. Dersom denne dimensjonen marginaliseres i skolen, reduseres en helhetlig tenkning om danning og oppdragelse. Austring og Sørensen (2006) deler inn i tre ulike læringsmåter, den empiriske, den estetiske og den diskursive. Den empiriske læringsmåten er knyttet til det direkte sansende møtet med verden. Vi smaker, lukter, ser, hører og føler. Kunnskapen vi tilegner oss er kroppslig forankret og rommer sanselige, følelsesmessige og refleksive erfaringer. Den estetiske læringsmåten har å gjøre med hvordan livet oppleves, føles og erkjennes og streber etter en forståelse av å være menneske i verden. Læringsmåten bygger på den empiriske, og er karakterisert av en fortolkningsprosess der vi bruker en estetisk symbolsk form for å bearbeide og kommunisere vår opplevelse av verden – både ved egne skapende aktiviteter og gjennom opp- levelsen av andres uttrykk. Kroppslig forankrede inntrykk blir omformet til kroppslige uttrykk

21

Bedre Skole nr. 2 ■

2014