Bedre skole nr. 2-2014
framstille verden som entydig og uten rom for subjektiv erkjennelse. I skolen blir elever ofte utfordret på de samme formene. Gardner (2006) har lært oss noe om at det finnes ulike typer intelligenser, og istedenfor å spørre om elever er smarte, spør han hvordan de er smarte? Det er mange ulike måter å lære på, og elever trenger ulike typer utfordringer. Varierte representasjonsformer vil åpne mulighetene for ulike elever og som Eisner (2002) sier: «... å bruke nye redskap og nye representasjonsformer gjør oss i stand til å se etter andre ting og til å stille nye spørsmål» (s. 380, min oversettelse). Dette står sentralt innenfor den estetiske læringsmåten og utgjør en motsats til kopieringstradisjonen. Risikoen ved å neglisjere det estetiske Å kunne vise medfølelse forutsetter mennesker som er i kontakt med seg selv og kjenner igjen egne følelser. En helhetlig danning av både hode, hånd og hjerte gjør at vi fremstår som hele person- er og bidrar til utvikling av begge hjernehalvdeler. Samtidig som samfunnet trenger innovative, kreative og nyskapende mennesker, kan det se ut som at skolen bygger på en kopieringstradisjon der en forsøker å garantere et sluttresultat, et fokus som at synes å ha fått en stadig mer domi- nerende posisjon, til tross for advarsler fra lærere og utdanningsforskere. Om følelsenes språk, det ekspressive og krea- tive får leve, kan det gjøre oss i stand til å kjenne igjen følelser hos andre. Empati handler nettopp om å leve seg inn i hvordan andre opplever verden og krever fantasi (Dahlin, 1993). Det estetiske kan inspirere til handling og bidra til å gjøre oss mer menneskelige – men uten at det er gitt at det gjør det. Gjennom å vektlegge det målbare, kan vi komme til å nedprioritere følelser og sosiale relasjoner og heller ikke fremme det innovative. Noe kan bare forstås gjennom følelser, og det er en sammenheng mellom estetiske læreprosesser og den enkeltes dannelse. Gjennom estetisk kom- munikasjon kan vi uttrykke det som ikke er umid- delbart tilgjengelig, men som kan gi en merverdi med hensyn til helhetlig læring.
referanser Abildtrup J., B., Rathe, A.L., & Rathe J. (1997). Mulighetens barn i mulig- hetens skole. En pedagogisk profil – fra ide til virkelighet. Oslo: Praxis. Adorno, T.W. (1988). Oppdragelse etter Auschwitz. Agora , 2 , 41–54. Austring, B.D. & Sørensen , M. (2006). Æstetik og læring. Grundbog om æstetiske læreprocesser. København: Hans Reitzels Forlag. Bergem, T. (2009). Hvorfor vakler skolen? I: T. Bergem & S. Helgesen (red.), Soria Moria – neste? Perspektiver på skoleutviklingen. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Bollnow, O.L. (1976/NLA 1980). Eksistensfilosofi og pedagogikk. København – Oslo: Christian Ejlers Forlag. Dahlin, B. (1993). Lärarbildningen och den estetiskt-etiska aspekten av lärares yrkeskunskap. I: J. Cederström m.fl. (red.). Lærerprofessionalisme . København: Unge pædagoger. Dale, E.L. (1993). Læringserfaringer med estetisk kvalitet. I: E.L. Dale (red.). Den profesjonelle skole: Med pedagogikken som grunnlag . Oslo: Gyldendal. Eidsvåg, I. (2011). Aldri mer 22. juli! Tanker om skolens oppgaver etter tragedien. Utdanning 13 , 52–53. Eisner, E.W. (1985). The educational imagination on the design and evaluation of school programs . New York: Macmillan. Eisner, E.W. (2002). From episteme to phronesis to artistry in the study and improvement of teaching. Teaching and Teacher Education, 18 , 4, 375–385. Eisner, E.W. (2004). What can education learn from the arts about the practice of education? International Journal of Education & the Arts, 5 , 4, 1–13. Gardner, H. (2006). Multiple Intelligences. New Horizons. New York: Basic Books. Hargreaves, A. & Goodson, I. (2006). Educational change over time? The sustainability and nonsustainability of three decades of secondary school change and continuity. Educational Administration Quarterly, 42 (1), 3–41. Hausstätter, R.S. (2006). Fra Eichmann til bølla Billy. Filosofiske og pedagogiske betraktninger omkring mobbeproblematikken i skolen. Norsk pedagogisk tidsskrift , 1, 53–63. Kunnskapsdepartementet (2011). Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Tilgjengelig per 14.03.2013 på:
Marit Ulvik er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Bergen. Hun har bakgrunn som lærer og øvingslærer og underviser nå i lærerutdanningen. De siste årene har hennes forskning vært knyttet til profesjonell utvikling og har inkludert forskning på lærerutdanning, nye lærere og veiledning.
23
Bedre Skole nr. 2 ■
2014
Made with FlippingBook