Bedre skole nr. 2-2014

E: Vampyren bor der. («Skal jeg ta en pil?») De (nøler) spøk (starter på ordet på nytt) spøk Jeg må starte på nytt. E (starter på nytt): Vampyren bor der. De spøkelser er E (starter på nytt): Vampyren bor der. De tre spøkelser er de med trestr trestrekerpåer (nøler) spøkelser. L: Det ser ut som du synes det er litt vanskelig å lese det du har skrevet. Hvorfor er det sånn? E: Bokstavene står tett sammen. L: Kanskje du kan tenke på det når du skriver videre. E skriver: DI ORANSJE ÆR GRESKAR (lager Ved å være oppmerksom under barnets forsøk på å lese sin egen tekst, så læreren at dette var utfor- drende for barnet. Med sin kjennskap til barnet forsto læreren at utfordringen hadde å gjøre med at teksten ikke var delt inn i ord med mellomrom, men at bokstavene sto i en eneste lang rekke. I stedet for å påpeke dette, kom læreren med et undrende spørsmål, noe som førte til at barnet selv oppdaget hvorfor teksten ble vanskelig å lese og selv fant en løsning på utfordringen. Gjennom eksemplene har vi villet vise hvordan oppdagende skriving virker som et pedagogisk nyttig vindu inn til barns språklige kompetanse. Vi får gjennom observasjon av prosess og produkt et detaljert bilde av det enkelte barns utviklings- trinn, hvilke strategier det anvender, hva det mestrer og hvilke utfordringer det står overfor. Utfordringene vil være ulike alt etter hvilket trinn barnet befinner seg på. I våre eksempler dreide det seg om et barn som ikke hadde den nødvendige fonologiske bevisstheten for å håndtere lyder og bokstaver funksjonelt. Et annet barn tok ikke i bruk strategier det egentlig hadde, mens et tredje barn viste utfordringer i forhold til strukturering av tekst. Alle utfordringene løste barna selv ved hjelp av individuelt tilpasset veiledning. mellomrom mellom ordene.) E leser: De oransje er gresskar. E: Det var mye lettere.

En mulighet til tilpasset oppfølging Barnehage og skole har ulike tradisjoner og ulikt mandat. Felles er imidlertid pålegget om å gi hvert enkelt barn tilpasset oppfølging. Oppda- gende skriving kan etter vårt syn være et nyttig verktøy i denne sammenheng. Ved å observere barnet i sin eksperimenterende skriveprosess, får pedagogen et detaljert innblikk i barnets språk- lige kompetanse. Dermed er det også mulig å gi støtte og veiledning tilpasset det enkelte barnet. I grupper med mange barn kan det være krevende å få oversikt over hvilke barn som har behov for ekstra støtte. Ved hjelp av skriveøkter hvor barna forteller på papiret med sitt personlige skriftbilde, og hvor den voksne under samtale med barnet får innsikt i barnets strategier og (meta)språklige forståelse, blir barnets behov for støtte synlig. Dersom pedagogen kjenner trinnene i skriveutvik- lingen, vil hun vite hva som er neste steg og kunne støtte barnet mot neste utviklingstrinn. I skolens begynnerundervisning vil en for eksempel kunne oppdage hvilke barn som fremdeles befinner seg på det prefonografiske trinnet (jf. eksempelet), og følge disse barna tett opp, slik at de utvikler den nødvendige fonologiske bevissthet som skal til for å håndtere bokstaver og lyder på en funksjonell

29

Bedre Skole nr. 2 ■

2014

Made with