Bedre skole nr. 2-2014

Tre ulike studier om STL+ En elektronisk spørreundersøkelse og en påfølgende dybdestudie med intervju Statped har lang erfaring med bruk av lydstøtte i spesialpedagogisk arbeid, og i 2010–2011 ble det arrangert flere kurs om bruk av STL+ i den første skrive- og leselæringen. Våren 2012 gjennomførte Tone Finne en elektronisk spørreundersøkelse rettet til disse kursdeltakerne for å kartlegge er- faringer og bruk av STL+. Det kom inn svar fra 50 av 103 mulige informanter. Indirekte berørte svarene ca. 800 elever, også noen fra 2. trinn. 9 av informantene fra Statpeds spørreundersøkelse bidro med utfyllende informasjon i en kvalitativ dybdestudie, en mastergrad gjennomført av Roås 2013. Indirekte omfatter denne studien totalt 110 elever fordelt på 6 skoler i 4 ulike kommuner. Et stort flertall av Finnes respondenter har lang praksis i skolen, og med begynneropplæring i lesing og skriving. Videre har en stor del av in- formantene videreutdanning innenfor leselæring, IKT og/eller spesialpedagogikk. Hele 75 prosent av informantene svarer at de har tatt i bruk verktøy- ene, endret praksis og gjort erfaringer i ordinær undervisning. De beskriver at elevene får god IKT- kunnskap og at PC blir ufarliggjort. Flere av kom- mentarene viser at det var tidkrevende, spesielt i oppstarten, men vel verdt tidsbruken, ikke minst fordi elevene mestret og raskt ble mer selvstendige. Informantene i Roås (2013) sin dybdestudie forteller om hvordan STL+ endret læringsmiljøet for både lærere og elever og bidro til en mer inklu- derende og tilpasset opplæring. Gjennom arbeidet med STL+ så lærerne hvordan elevene fikk rom for deltakelse samtidig som de ble mer bevisst på betydningen av at alle elever jobber innenfor klassens fellesskap. Lærerne beskriver hvordan de kom tettere på elevene og i større grad kunne arbeide i den enkeltes nærmeste utviklingssone. Dette bidro til at de så elevenes ressurser og kunne gi støtte ut fra elevens utviklingsnivå fram til de behersket skrive- og leseprosessene, en naturlig tilpasset opplæring. Gjennom arbeid med mening og tekstskaping sto samtalene mellom elevene, og mellom lærer

og elev, sentralt. Her beskriver de en helhetlig til- nærming til ord, begrep, ortografi og grammatikk. STL+ bidro til økt bruk av samarbeidslæring og mer aktive elever. Læringsmiljøet beskrives som anerkjennende og preget av ros, oppmuntring og positiv bekref- telse. De beskriver hvordan elevene blir sett og løftet frem på ulike måter. Elevene beskrives som stolte, aktive, blide, glade og ivrige elever som får det til. Av elevene som det refereres til, var det kun tre som ikke knakk lesekoden i løpet av høst- halvåret på 1. trinn, noe de derimot gjorde i løpet av vårhalvåret. Å knekke lesekoden ble beskrevet som å kunne lese ved å trekke lyder sammen til ord og skrive flere lydrette ord korrekt. De beskrev en utvikling som gikk raskere enn forventet ut fra tidligere erfaringer (Roås, 2013). Respondentene i Roås (2013) og Finne (2012) sine studier oppgir å følge elevenes leseutvikling nøye gjennom bruk av ulike kartleggingsverktøy, blant annet: alfabetprøve, Carlstens leseprøve, IL- basis og SOL. I Finne (2012) sin studie vurderes elevenes lesekompetanse ut fra nevnte kartleg- gingsverktøy til å være høy i forhold til forventet nivå ut fra klassetrinn. Samtidig ligger ingen av elevene under hva som var forventet på gjeldende klassetrinn, se tabell 1. I Roås (2013) relateres elevenes ferdigheter til «gausskurven», der de beskriver en forskyvning mot høyre, der mange elever nå skårer over det som tidligere ble beskrevet som midten, noen få på midten eller under. Dette står i motsetning til hvordan de tidligere hadde noen få elever over det som ble beskrevet som midten. I tillegg til å bli bedre lesere har elevene også blitt bedre til å skrive; de skriver flere korrekte ord og betydelig lengre tekster der de benytter et bedre språk enn forventet. Dette har bidratt til et mindre behov for spesialundervisning (Roås, 2013). I Finne (2012) vurderes elevenes skrive- kompetanse på ordnivå til å være fra middels til høy sett ut fra hva de forventer. På setnings- nivå ser vi samme tendens, men med noen flere elever på middels nivå. Dette forholdet forster- kes når kravet til språklige ferdigheter og krav

33

Bedre Skole nr. 2 ■

2014