Bedre skole nr. 2-2014

Tabell 1. Lærernes vurdering av elevens lesekompetanse ut fra forventet nivå ut fra klassetrinn Lav Middels God

N

Elevens lesekompetanse ut fra forventet nivå ut fra klassetrinn

0,0 % 8,2 % 91,9 % 49

Tabell 2. Lærernes vurdering av elevenes skrivekompetanse ut fra forventet nivå ut fra klassetrinn Navn Under mid- dels Middels % Over mid- dels %

N

Ordnivå

0,0 % 12,2 % 87,8 % 49 0,0 % 29,8 % 70,3 % 47

Setningsnivå

Formulering av sammenhengende tekst 6,4 % 40,4 % 53,2 % 47 Undersøkelsen og prosentberegningene av svarene er gjort elektronisk av questbackprogrammet. Med bare én desimal ser det ut til å ligge forhøyning som utgjør en feilkilde, slik at summen blir mer enn 100 %. Tilsvarende ser vi i tabell 2 i forbindelse med vurdering av elevenes skriveferdighet på setningsnivå.

til sammenhengende tekst øker. Her ser vi at en liten gruppe også vurderer elevene til å ligge under forventet nivå, se tabell 2. Dette er sammenfallende med tidligere studier av PC- skriving som viser at elever som skriver på data, har bedre kvalitet på sine tekster. Tekstene har bedre struktur, er lengre og mer varierte, samtidig som flere ord er korrekt skrevet. Bruk av data øker elevenes mulighet til å overvåke egen skriving. (Alexandersson, 2002; Maor m.fl., 2011). En effektstudie Kjølholdt (2011) ville i sin mastergradsstudie Skriving på PC med talesyntese som støtte i lese- og skriveopplæringen i 1. klasse, undersøke om skri- ving på PC med talesyntese kunne være støttende i lese- og skriveopplæringen på 1. trinn. Gjennom fem forskningsspørsmål ønsket hun å finne svar på hva som kjennetegner utviklingen av bokstav- kunnskap, bokstavskriving, fonembevissthet, ord- skriving og non-ordlesing hos elever som skriver seg til lesing på PC med syntetisk tale. Studien besto av en utvalgt gruppe på 21 elever som ble fulgt over 6 måneder. Disse elevene fulgte en opplæring som er beskrevet som STL+. Kon- trollgruppen hadde 24 elever ved en annen skole som fulgte en ordinær lese- og skriveopplæring. Alle elevene var 1.-klassinger fra en kommune på Østlandet. Elevene ble testet tre ganger med de samme

testene igjennom første klasse, og datamaterialet ble analysert og visualisert ved å bruke diagram. Diagrammene viser det aritmetiske gjennomsnit- tet for utvalget på de ulike testene. I denne studien fant en at elevene i tiltaksgruppen utviklet seg meget godt i høsthalvåret. Figur 1 viser resultater fra bokstavskrivingstesten. Fra tiltaksgruppen i Kjølholdts studie (2011) ble en ny gruppe elever definert, gruppe 3. Det var de elevene som skåret lavest, under kritisk grense ved skolestart. Elevene ble målt med testene IL-basis (Frost & Nielsen (1996) og STAS (Klinkenberg & Skaar, 2001). Fig. 2 viser fremgangen til elevene i gruppe 3 i ordskriving sett i forhold til kontroll- gruppen. Figur 3 illustrerer gjennomsnittsskårer for gruppe 3 og kontrollgruppen i non-ordlesing med deltesten høytlesing av non-ord som måler fonologisk lesing i STAS. Elevene ble ikke prøvd ved første testpunkt, fordi man ikke kan forvente at førsteklassinger ved skolestart skal kunne lese non-ord. Andre og tredje måling foregikk i novem- ber og januar, og er kalt t2 og t3. Begge grupper skårer over standardiseringsgruppen, som er ett år eldre. Lesing av non-ord viste relativt høye gjennom- snittskårer. Kunne dette ha vært et resultat av at disse elevene har skrevet på PC med talesyntese? Når strategien i skrivingen har nådd et mer avan- sert nivå, virker det som om lesingen blir påvirket

34

Bedre Skole nr. 2 ■

2014