Bedre skole nr. 2-2014

Bokstavskriving i IL-basis

R å d a t a

10,00 15,00 20,00 25,00

Figur 1: Resultatene fra bokstavskrivingstesten i IL-basis, illustrert ved det aritmetiske gjennomsnittet, for tiltaksgruppen med STL+ og kontrollgruppen med tradisjonell leseopplæring

0,00 5,00

t1

t2

t3

Måletidspunkt

Tiltaksgruppe

Kontrollgruppe

gradvis og endrer den logografiske ordbildelesin- gen. Dette gjør elevene i stand til å lese non-ord, ord som de ikke har lest før (Frith 1985). Wiese og Olson (1994) viste i sin studie at bruk av talesyn- tese er en effektiv måte å trene opp ferdigheter i fonologisk bevissthet hos begynnerleseren. Det er derfor en mulighet for at å skrive seg til lesing ved hjelp av talesyntese, er en av faktorene som gjør at elevene ved den andre målingen ser ut til å ha utviklet bedre ferdigheter i å lese non-ord enn kontrollgruppen. Kjølholdt (2011) konkluderer med at «å skrive seg til lesing på PC og talesyntese» har vært støt- tende i lese og skriveopplæringen til elever på 1. trinn. Elevene i tiltaksgruppen har som nevnt hatt god fremgang i forhold til kontrollgruppen, og elever som klassifiseres som de svakeste ved skolestart, tenderer til å ha størst effekt av under- visningsopplegget. Dette resultatet er sammenfallende med tidligere studier fra bruk av talestøtte i den spe- sialpedagogiske leselæringen (Maor m.fl. 2011; Escalle m.fl., 2009) som viser at elevene gjør god fremgang i lesing med hensyn til nøyaktighet og lesehastighet. Oppfølgingsstudier viser at frem- gangen har langtidseffekt for de fleste. Årsaker til bedret lesing og skriving Ifølge Frost (2002) inkluderer en god lese- og skri- vestart at man legger vekt på mange gjentakelser

av lyd–bokstav-forbindelsene, samtidig som elev- ene jobber innenfor sin nærmeste utviklingssone og i sitt eget tempo. STL+ har gjennom skriving på data med lydstøtte gjort dette mulig og slik bi- dratt til en god «grunnmur» i forståelsen av det alfabetiske prinsippet, der både den syntetiske og analytiske lesemetoden benyttes nærmest sam- tidig. I denne prosessen er det viktig at bokstavene brukes aktivt og funksjonelt, det vil si at en skriver ord med bokstavene, ord som igjen blir til tekster som elevene opplever som meningsfulle og som kan benyttes som leselekser. Elevene ble hele tiden dyktigere gjennom at de snakket, skrev og leste; prosesser som gjensidig påvirker og forster- ker hverandre (Frith, 1985; Liberg, 2009; Graham og Hebert, 2010). Samtidighet Ulike studier viser en klar sammenheng mellom korttidsminne og arbeidsminne og barns språk-, lese- og skriveutvikling (Melby-Lervåg, 2010; Levine, 2004). Korttidsminnet kan ha ulik kapa- sitet når det gjelder det visuelle og det auditive. Arbeidsminnet er et møtested for korttidsminnet og langtidsminnet, og vellykket læring påvirkes av hvor hurtig informasjonene kommer inn, proses- seringen og samarbeidet mellom de ulike hukom- melsesfunksjonene (Levine, 2004; Baddeley og Repovs, 2006).

35

Bedre Skole nr. 2 ■

2014