Bedre skole nr. 2-2014

20,00

Ordskriving i IL-basis

R å d a t a

15,00

10,00

Gruppe 3 Kontrollgr.

5,00

I innlæringen av nye ferdigheter kan lavt tempo og multimodal presentasjon gjøre det lettere å ut- nytte lagringskapasiteten (Levine, 2004). I STL+ bestemmer barnet tempo og får auditiv støtte når fonemene og ord sies samtidig som det visuelle bildet av bokstaven og ordet kommer fram på skjermen. Det skjer en multimodal presentasjon i suksessiv og sekvensiell rekkefølge, samtidig som de ulike delene er nært knyttet til hverandre i tid og mening. Denne samtidigheten åpner for en samtidig lagring og bearbeiding av informasjon i en parallell prosess (Baddeley og Repovs, 2006). Raske tilbakemeldinger og hyppige gjentakelser må vi anta at fremmer læring. Det samme for- holdet beskriver Torgersen (2012) i en studie av læringsutbyttet fra multimedia versus analog tekst og betydningen av individuelle forskjeller i kort- tidsminnekapasiteten. Han fant at suksessiv pre- sentasjon av fagstoffet gjennom bruk av tale, bilder og tekst gir best læringsutbytte for alle, bedre enn bare tekst. Dette vil trolig gi størst læringsutbytte også for de med lavest korttidsminne (ibid.). Ser en dette sammen med beskrivelser av hvor- dan «å skrive seg til lesing» er en selvforsterkende prosess (Liberg, 2009), er det grunn til å anta at bruk av talestøtte i denne prosessen blir en ytter- ligere forsterkning av en allerede god arbeidsform som fører til økt læring hos elevene. Utfordringer i arbeidet I møte med informantene har det vært vanske- lig å få frem kritiske synspunkt knyttet til bruken av STL+ (Roås, 2013). Når informantene trekker frem utfordringer knyttet til STL+, er dette i stor grad knyttet til organisering og tekniske forhold. STL+ fordrer andre rammebetingelser enn tra- disjonell undervisning, eksempelvis behovet for økt lærertetthet i skriveøktene, maks 8 -10 elever pr. lærer (Roås, 2013). I tillegg til nødvendig ut- styr legges det vekt på at det tekniske må fungere (Roås, 2013, Finne 2012).

0,00

t1

t2

t3

Måletidspunkt

Figur 2: Resultatene av ordskrivingstesten, illustrert ved det aritmetiske gjennomsnittet for kontrollgruppen og gruppe 3. Gruppe 3 var elever fra tiltaksgruppen som skåret under kritisk grense ved skolestart.

Høytlesing av non-ord i STAS

R å d a t a

0 5 10 15 20

Gruppe 3 Kontrollgr.

t1

t2

t3

Måletidspunkt

Figur 3: Høytlesing av non-ord i STAS måler fonologisk lesing. Gruppe 3 skårer ved første måling gjennomsnittlig 2 poeng over kontrollgruppen. Begge gruppene skårer høyere enn standardiseringsgruppen, som er et år eldre. Gruppe 3 økte sitt gjennomsnitt med 2 poeng mot 1 poeng for kon- trollgruppen ved siste måling, i januar.

Generelt er det få utfordringer på elevnivå. Men et par informanter trakk likevel frem enkelte for- hold de jobbet litt ekstra med. Man så at enkelte barn kunne vegre seg mot å bruke hodetelefoner fordi de opplevde det som ubehagelig å få lyden direkte inn på øret (Roås, 2013). Arbeidsformen legger stor vekt på elevens del- takelse og at elever også jobber i par, noe som na- turlig vil føre til mer uro enn andre klasseromsak- tiviteter (Roås, 2013). Å endre pedagogisk praksis kan være utfordrende, og de vektla betydningen av kontakt og diskusjon med kollegaer som en viktig støtte i endringsarbeidet, og at det må legges inn ressurser også til dette (Finne 2012; Roås, 2013). Endring av pedagogisk praksis Ser en disse tre studiene i sammenheng, mener vi det er grunnlag for å si at STL+ har endret læ- ringsmiljøet på en måte som fremmer inkludering,

36

Bedre Skole nr. 2 ■

2014