Bedre skole nr. 2-2014

(ss 310–330). London: Erlbaum. Frost, J. & Nielsen, J.C. (1996). IL basis–et prøvemateriell for å beskrive og vurdere barns leseforutsetninger og tidlig leseutvikling . [S.l.], Norsk Psykologforening Frost, J. (2002). S elvforsterkende strategier hos begynnerlæseren. København: Psykolo- gisk Forlag. Graham, S. & Hebert, M. (2010). Writing to Read - Evidence for HowWriting Can Improve Reading. A Report from Carnegie Corpora- tion of New York. [Hentet 06.05.13.] Hattie, J. (2009). Visible Learning. A Synthe- sis of Over 800 Meta-Analysis Relating to Achievement (Routledge 2009). Kjølholdt, A.K. (2011). Skriving på PC med talesyntese som støtte i lese- og skriveopplærin- gen i 1. klasse . Masterstudiet i spesialpedago- gikk, Høgskolen i Østfold/ Universitetet i Stavanger (upublisert). Klinkenberg, J.E & Skaar, E. (2001). STAS: Standardisert test i avkoding og staving . PPT for Ringerike. Levine, M. (2004). Hjernen bag lysten til at lære. Neuropædagogik i teori og praksis. Dan- mark: Psykologisk Forlag AS. Liberg, C. (2009). Sådan lærer børn at læse og skrive. København: Gyldendalske Boghan- del, Nordisk Forlag AS. Maor, D., Currie, J., Drewry, R. (2011)

The effectiveness of assistive technologies for children with special needs: a review of research-based studies . European Journal of Special Needs education Vol 26. No3 . ss 283–298. Melby-Lervåg, M. (2010). Kognitive markø- rer for dysleksi. Skolepsykologi nr. 6 . Roås, S.E. (2013) Alle med … En studie av hvordan lærere vurderer at bruk av datamas- kin med digital og syntetisk tale har påvirket den første skrive- og leselæringen. Masteropp- gave ved Universitetet i Nordland. Torgersen, G.-E. (2012). Multimedielæ- ring–læringsutbytte fra multimedia vs. analog tekst og betydningen av individuelle forskjeller i korttidsminnekapasitet. Trondheim: Nor- ges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Trageton, A. (2003). Å skrive seg til lesing – IKT i småskolen. Oslo: Universitetsforlaget. Westman & M. Hultin, E. (2013) Literacy teaching, genres and power , Education In- quiry, Vol. 4, no2 , pp 279–300. Wiese, B. & Olson, R.K. (1992). How poor readers and spellers use interactive speech in a computerized spelling program. Reading and writing: An Interdisciplinary Journal, Vol. 4, p. 145–163 Yrvin. I. (2009).

referanser Alexandersson, M. (2002). Fingrar som tänker och tankar som blänker – om barns kommunikation vid datorn. I: R. Säljö og J. Linderoth (red), Utm@ningar och e-frestelser– it och skolans lärkultur (ss 147 -165). Stock- holm: Bokförlaget Prisma. Baddeley, A. & Repovs, G. (2006). The multi-component model of working me- mory: Explorations in experimental cognitive psychlogy. Neuroscience vol. 139 , ss 5–21. Escalle, J. Morgnan, A. Bouchafa, H. & Gombert, J.E. (2009). Computer-based Training with Ortho-phonological Units in Dyslexic Children: New Investigtations dys- lexia ss 218–238. Finne, T. (2009). Basisferdighetene lesing og skriving–Begynneropplæring med ny vri?, Skolemagasinet , 2. Finne, T. (2011). «Fordeler ved å begynne med PC...» I: Fokus på lese- og skrivevansker , Nordens Välfärdscenter. Temahefte 2011, s. 16 Finne, T. (2012). Skrive seg til lesing–STL+, en undersøkelse . Gjennomført av Statped/ Bredtvet kompetansesenter. Upublisert. Finne, T. (2013). «STL+. Knekke lesekoden på PC med talende tastatur og talesyntese», Skolemagasinet 6, s. 21 Frith, U. (1985). Beneath the surface of de- velopmental dyslexia. I: K. Patterson, J. Mars- hall og M. Coltheart (red), Surface Dyslexia

deltakelse og læring. Alle elever har arbeidet med samme verktøy og tema med utfordringer tilpasset sine evner og modenhetsnivå som del av ordinær opplæring innenfor rammen av klassen. Arbeidsformen har ivaretatt alle elever, også de som kan lese og skrive ved skolestart. STL+ har gitt elevene nye muligheter for mestring og læring i eget tempo. Læringssamtaler og læring i kontekst, beskrives å gi naturlig differensiering i et fellesskap som er preget av at alle skriver, og elevene får dermed mulighet til likeverdig deltakelse (Finne 2012; Roås 2013; Kjølholdt 2011). Dette er sammenfal- lende med Westman og Hultin (2013) sine funn som viser at STL+ bidrar til en helhetlig språklig tilnærming og et endret læringsmiljø for både elever og lærere. Hattie (2009) hevder at det er gjennom å endre pedagogisk praksis at en i størst grad kan påvirke elevenes læringsresultat, og det er nettopp det vi har sett her.

Tone Finne er logoped/cand.paed.spec. Hun har lang erfaring som lærer på Voss og seniorrådgiver ved Bredtvet kompetansesenter/Statped. Hovedområdet ble medvirkning til utvikling og bruk av språkteknologi/ talesyntese innen alternativ kommunikasjon og som støtte for lesing og skriving. Tone Finne er initiativtaker og pådriver for STL+ i Norge og fikk NPeDs helsepris i 2012. Hun er nå pensjonist med konsulentvirksomhet. Sissel E. Roås er logoped/master i tilpasset opp- læring fra Universitetet i Nordland. Hun har lang erfaring fra spesialpedagogisk arbeid med barn, unge og voksne i Vesterålen, og arbeider nå som spesialpedagog og pedagogisk veileder ved Sætre skole i Hurum kommune. Hun er også STL+-veileder i kommunen. Ann-Kristin Kjølholdt er master i spesialpedagogikk og allmennlærer. Hun har lang erfaring som lærer, for tiden er hun ansatt ved Borge skole i Fredrikstad som spesialpedagog og spesialpedagogisk koordinator.

37

Bedre Skole nr. 2 ■

2014