Bedre skole nr. 2-2014

Støttegrupper mot skolemobbing

■ ■ av lisbeth gravdal kvarme

Støttegrupper mot mobbing kan representere et fristed og gi hjelp og støtte til elever som har vært utsatt for mobbing. En studie viser at slike tiltak bidrar til at mobbingen stopper og at de som har vært utsatt for mobbing, blir inkludert og får en bedre skolehverdag. Elever i støttegruppen opplever at de gjør en viktig og meningsfull jobb, selv om noen opplever utfordringer knyttet til støtterollen.

Mobbing er et alvorlig problem som kan få konse- kvenser for barns helse og livskvalitet. Skolen har plikt til å arbeide aktivt for elevenes rett til et godt psykososialt miljø 1 , og mange antimobbeprogram er blitt forsøkt. En systematisk oversiktsartikkel med data fra mange antimobbeprogram viste at de mest effektive intervensjonene var de som var skolebaserte, intensive og som involverte elever, lærere og som det tverrfaglige teamet på skole- nivå og individnivå (Farrington & Ttofi, 2009). Tradisjonelle skolebaserte antimobbeprogram er oftest problemfokusert. Et alternativ er å være løsningsfokusert gjennom å tilby støttegrupper til barn som har vært utsatt for mobbing. Den løsningsfokuserte tilnærmingen retter oppmerk- somheten mot ønsket atferd, som det å ha det godt på skolen og ha venner. En metode for å styrke elevene på individnivå er støttegrupper mot mob- bing (Young 2009). Støttegrupper basert på Løft Løsningsfokuserte (Løft) samtaler er et sam- taleverktøy hvor man legger vekt på løsninger og muligheter (DeJong & Berg 2002). Den en- gelske læreren Sue Young har utviklet en egen metode basert på Løft (Young & Holdorf 2003,

Young 2009). Støttegrupper mot mobbing retter oppmerksomheten mot det som kan styrke og beskytte den som har vært utsatt for mobbing, man fokuserer på den ønskede framtiden. Støt- tegrupper kan representere et fristed der den mobbede eleven kan få luftet sine følelser og få hjelp og støtte (Young 2009). Elever som er mob- bet og som ønsker å ha en støttegruppe, kan få tilbud om en individuell samtale der de blir for- klart hva støttegrupper innebærer, og at de selv velger ut elever (ca. 5–7 personer) som de ønsker å ha med i en støttegruppe. De foreslåtte elevene blir så kontaktet og spurt individuelt om de kan tenke seg å delta i en slik støttegruppe for sammen med helsesøster eller lærer å hjelpe en elev til å få det bedre på skolen. Dette for å presisere at det er de voksnes ansvar å forebygge mobbing i skolen. Selve mobbingen er ikke det man snak- ker om, men tiltak for at den utsatte eleven skal ha en bedre skolehverdag. Det viktige er å vekke empati for hvordan andre kan oppleve skolehver- dagen ved å spørre om de husker en dag da de selv ikke hadde det så greit på skolen, hva som skjedde da og hvilken hjelp de ønsket. Dersom de foreslåtte elevene sier ja til å være med i støt- tegruppen, så samles de ukentlig hos helsesøster

38

Bedre Skole nr. 2 ■

2014