Bedre skole nr. 2-2014

Foto:© Christian Schwier

eller lærer der de kommer med forslag til hva de kan bidra med for at den utsatte eleven skal få det bedre. Forslagene skrives ned og kommenteres positivt. Aktuelle forslag kan være å leke sammen i friminuttet eller å gå sammen til skolen. Det er viktig at elevene selv kommer med forslag til hva de kan bidra med. I samtalene er det viktig å skape et åpent og støttende miljø med dialog og aktiv lytting, gi realistisk ros og oppmuntring og legge merke til det som fungerer bra og oppsummere med tilbakemeldinger på det elevene har sagt. Deretter arrangeres jevnlige møter med den eleven som har vært utsatt for mobbing og støt- tegruppen for å høre hvordan det utvikler seg. Disse møtene (både individuelle og med støtte- gruppen) gjentas ukentlig helt til mobbingen er opphørt. Det er viktig å presisere at det kan være utfordrende å være med i støttegruppen og at de kan ta kontakt med lærer eller helsesøster dersom

de opplever problemer med å være støtte. Det er få kvalitative studier på skolebarns opp- levelser av mobbing og hva som kan være til hjelp (Kvarme et al 2010, Thornberg 2010). En tidligere kvalitativ studie viste at skolebarna følte seg eks- kludert og ønsket mer hjelp til å bli inkludert og å få venner i skolen (Kvarme et al 2010). Det er behov for mer forskning på skolebarns erfaring med støttegrupper mot mobbing. Studien Målet med denne studien var å utforske hvordan elever som har vært mobbet, erfarer støttegrupper mot mobbing og hvordan de som deltar i støtte- gruppene, erfarer å delta i slike grupper. Dette var en kvalitativ studie basert på Kvales (2007) retningslinjer for kvalitativ forskning. Utvalget var skolebarn i alderen 12–13 år, 18 jen- ter og én gutt. Deltagerne meldte seg selv etter

39

Bedre Skole nr. 2 ■

2014