Bedre skole nr. 2-2014

En bedre skolehverdag Hovedfunnene var at mobbingen opphørte etter at de som hadde vært utsatt for mobbing, fikk støttegruppen, og dette vedvarte i tre måneder etter at støttegruppetiltaket var avsluttet. Skole- hverdagen endret seg til det positive, de følte seg tryggere, gladere, inkludert, mer synlige og de fikk venner. Støttegruppen følte at de gjorde en viktig og meningsfull jobb, selv om noen av dem nevnte utfordringer og usikkerhet knyttet til støtterollen. De som hadde vært mobbet, sa at de hadde savnet en venn på skolen og var glad for at dette nå hadde ordnet seg. Våre erfaringer er i samsvar med det man har sett tidligere; tilsvarende støtte- grupper har bidratt til å stoppe mobbingen i 47 av 50 tilfeller i skolen (Young 2009). Tidligere studier har dessuten vist at vennskap kan beskytte mot mobbing (Kendrick, Jutengren, & Stattin, 2012). Forskning viser også at Løft-metoden har hatt god effekt overfor skolebarn med ulike atferdsproble- mer (Gingerich & Peterson 2013). Et interessant funn i vår studie var at støtte- gruppen opplevde det hovedsakelig positivt å være en støtte. De følte seg utvalgt og opplevde glede ved å hjelpe en annen elev. De nevnte også positive tilbakemeldinger fra lærere og foreldre og sa at miljøet i klassen var blitt bedre. Noe av endringen var at det ble «populært» å være snille med hverandre. Samtidig ble det også rapportert om konflikter og problemer mellom gruppen og de andre i klas- sen. Derfor var det viktig at lærerne og helsesøster måtte følge dette tett opp med jevnlige samtaler med de involverte elever og foreldre. For å be- kjempe mobbing er det viktig å sette inn tiltak både mot skolen, klassen og i tillegg individstyr- kende tiltak som støttegrupper som kan bidra til at mobbeofferet kommer ut av offerrollen. Mobbing må bekjempes på ulike nivåer samtidig som man samarbeider på tvers av fag for å løse problemene (jf. oversiktsartikkel Farrington og Ttofi 2009).

referanser DeJong P, Berg I.K. (2002). Interviewing for Solutions . 2nd ed. Wadsworth Group, Milwaukee, WI. Farrington D, Ttofi M. (2009). School-based programs to reduce bul- lying and victimization. Campbell Systematic Reviews ; 6. Flaspohler, P.D. , Elfstrom, J.L. , Vanderzee, K.L. , Sink, H.E., & Bir- chmeier, Z. (2009). Stand by me: The effects of peer and teacher support in mitigating the impact of bullying on quality of life. Psychology in the Schools, 46 (7), 636–649. Gingerich W., Peterson, L. :(2013). Effectiveness of Solution-Focused Brief Therapy: A Systematic Qualitative Review of Controlled Outcome Studies Research on Social Work Practice 23: 266 Kendrick, K., Jutengren, G., & Stattin, H. (2012). The protective role of supportive friends against bullying perpetration and victimization. Journal of Adolescence, 35 (4), 1069–1080. Kvale S. (2007). InterViews. An Introduction to Qualitative Research Inter- viewing . Sage, Thousand Oaks, CA. Kvarme, L.G., Helseth, S., Saeteren, B., & Natvig, G.K. (2010). School children’s experience of being bullied – And how they envisage their dream day. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 24 (4), 791–798. Kvarme, L. G., Aabø L. S., Sæteren B. (2013). “I feel I mean something for someone”: solution-focused brief therapy support groups for bullied schoolchildren. Educational Psychocology in Practice. 29, 4; 416–431. Natvig G.K., Albrektsen G., Qvarnstrom U. (2001). Psychosomatic symptoms among victims of school bullying. Journal of Health Psychology. 6: 365–377. Salmivalli, C., & Isaacs, J. (2005). Prospective relations among victimi- zation, rejection, friendlessness, and children’s self- and peer-perceptions. Child Development, 76 (6), 1161–1171. Thornberg, R. (2010). Schoolchildren’s social representations on bullying causes. Psychology in the Schools, 47 (4), 311–327. Young S., Holdorf G. (2003). Using solution focused brief therapy in individual referrals for bullying. Educational Psychology in Practice , 19 (4): 271–82. Young, S. (2009). Solution-Focused Schools: Anti-Bullying and Beyond . BT Press, London. Vatn A.S., Bjertness E., Lien L. (2007). Mobbing og helseplager hos barn og ungdom (Bullying and health complaints in children and adolescens). Tidsskrift for Den norske legeforening 127: 1941–4. Welstad T. (2011) Forskning på tvers: Ommobbing, juss og følelser. Bedre Skole Tidsskrift for lærere og skoleledere nr. 3: 63–66.

Lisbeth Gravdal Kvarme er føsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for helsefag, Institutt for sykepleie. Hun har arbeidet som syke- pleier, helsesøster i skolehelsetjenesten og høgskole- lærer i flere år. Hovedfokuset på hovedfagsoppgaven fra Universitetet i Oslo og doktoravhandlingen fra Universitetet i Bergen var skolemobbing. I tillegg har hun skrevet flere artikler om mobbing i ulike interna- sjonale forskningstidsskrift og bidratt som forfatter i fagbøker om helsesøstertjenesten.

NOTER 1 Opplæringsloven § 9a-3,1

42

Bedre Skole nr. 2 ■

2014