Bedre skole nr. 2-2014

Selektiv inkludering i naturfagsbøker: Heterosex og homoidentitet

■ ■ av åse røthing

Skolens undervisning om seksuell orientering springer ut av gode intensjoner om å bidra til toleranse og synliggjøring, men den kan likevel også være andregjørende og marginaliserende. En gjennomgang av naturfagsbøker for ungdomstrinnet viser at lærebøkene er preget av en svært selektiv inkludering og ikke gir informasjon om sex og prevensjon i likekjønnede relasjoner.

Homoseksualitet ble første gang omtalt i en norsk læreplan i 1974. Her ble det foreskrevet at homo- seksualitet skulle omtales i norsk undervisning som eksempel på «seksuelle ytringer utenom det vanlige», sammen med «ekshibisjonisme». Dette var en stigmatiserende omtale som gjenspeilte samtidens holdninger. Samtidig innebar det en synliggjøring og en begynnende aksept som kan ses i lys av at sex mellommenn ble avkriminalisert to år tidligere (Røthing, 2004). Betegnende nok sa ikke loven noe om kvinner som hadde sex med kvinner, det ble kanskje ikke oppfattet som en sannsynlig problemstilling da loven ble innført? Siden 1970-tallet har både lovverk, hold- ninger og læreplaner endret seg en hel del. Etter at partnerskapsloven ble innført i 1993,

fulgte læreplanen fra 1997 opp med en prinsipiell likestilling av heterofile og homofile relasjoner. På tilsvarende måte har det blitt mer fokus på likebehandling, både generelt i samfunnet og i skolens tilnærminger, etter at den kjønnsnøytrale ekteskapsloven ble innført fra 1. januar 2009. Det er imidlertid ingen direkte sammenhenger mellom læreplaner, lærebøker og undervisning i skolen. Både lærebokforfattere og undervisere gjør egne fortolkninger og prioriteringer, og læreplanens prinsipielle krav – slik jeg tolker den – om likebehandling av heteroseksuelle og homoseksuelle relasjoner, har foreløpig ikke fått tilstrekkelig gjennomslag i lærebøker og undervisning. Enkelt sagt preges skolens un- dervisning om seksuell orientering av både

45

Bedre Skole nr. 2 ■

2014