Bedre skole nr. 2-2014

«homotoleranse» og samtidig «andregjøring» og marginalisering av ikke-heteroseksuelle. I fortsettelsen skal jeg si noe kort om hvordan dette kommer til uttrykk 1 . Deretter vil jeg mer konkret drøfte hvordan «seksuell orientering» blir tematisert i naturfagsbøker for ungdomstrin- net. Framstillingene i disse bøkene er preget av det jeg vil kalle selektiv inkludering . Synliggjøring og andregjøring Mange lærere er opptatt av inkludering og synlig- g jøring av minoritetsgrupper. I tråd med dette blir «homofili» hyppig inkludert som et tema i klasseromsundervisning og arbeidsoppgaver når forelskelse, identitet, ungdomstid og seksualitet står på dagsordenen. Tilnærmingen og omtalen både i lærebøker og klasseromsundervisning preges imidlertid av en gjennomgående «andre- gjøring» av «de homofile», i den forstand at les- biske og homofile framstilles som «de andre». På den måten framstår heteroseksualitet som «det første», det normative og selvsagte i klasserom- met og elevenes liv (Røthing, 2007; Røthing og Svendsen, 2009). Den mest framtredende målsettingen for un- dervisningen om seksuell orientering ser ut til å være å skape «homotoleranse» blant elevene. Det underliggende premisset er at klasserommets «vi» orienterer seg heteroseksuelt og skal få informa- sjon om «de lesbiske og homofile» for å oppnå forståelse for deres situasjon. Fortellinger om pro- blemer som homofile og lesbiske møter eller antas å møte, ser ut til å ha en viktig funksjon i dette arbeidet: Fortellingene formidler hvilke proble- mer «de andre» står overfor og kan på den måten bidra til at «vi-et» utvikler «homosympati». Samtidig kan problemfortellingene fungere som en oppfordring til «vi-et» om ikke selv å bidra til å lage problemer for «de andre». Men det ligger en dobbelthet i problemfortellingene som er en utfordring i undervisningen: Hvis det blir for mye fokus på problemer, kan det skremme eventuelle elever som orienterer seg homoseksuelt, noe læ- rere vanligvis ikke ønsker, men hvis det blir for lite fokus på problemer, kan det bli vanskeligere å vekke «vi-ets» «homosympati». Homosympati

framstår langt på vei som en forutsetning for å nå hovedmålsettingen om å skape «homotoleranse» (Røthing, 2013). Undervisning for og omminoritetsgrupper kan ha en viktig funksjon i prosesser for å identifisere og tilrettelegge for minoriteters særskilte behov. Samtidig er det åpenbare problemer knyttet til denne typen tilnærminger med hensyn til hvem som defineres som «de andre» og ikke minst hvem som tilkjennes eller tiltar seg rett til å de- finere noen som «de andre». I undervisning om «homofili» framstår klasserommet kontinuerlig som et heteroseksuelt kollektiv mens «de homo- file» plasseres utenfor klasserommet og elevenes erfaringsverden. Samtidig tilbys antatt heterosek- suelle elever en anledning til å mene noe om «de homofile» som «de andre». Dette åpner for at elevene også kan være mer eller mindre «imot» «de homofile», selv om målet er at «homotole- ranse» skal være sluttresultatet 2 . Skolens tilnærming preges av en «toleran- sepedagogikk» som retter fokus mot flertallets holdninger til mindretallet, framfor også å drøfte relasjonene mellom majoritet og minoritet og å problematisere flertallets normative og privile- gerte posisjoner. Dersom lærebøker og under- visning skal kjennetegnes ved likebehandling, kreves økt bevissthet om blant annet hvordan heteroseksualitet stadig tas for gitt uten at det sies eksplisitt. En naturliggjøring av heteroseksualitet innebærer gjerne at framstillinger av heterosek- sualitet oppfattes som «nøytrale» og ikke nettopp som framstillinger av hetero seksualitet. Som jeg skal vise i fortsettelsen kan dette bidra til at lære- boktekster blir ekskluderende heller enn åpne og inkluderende. Selektiv inkludering i naturfagsbøker Skolens lærebøker kan være en god indikasjon på hva som oppfattes som normalt, riktig og natur- lig til enhver tid. De gjenspeiler gjerne etablerte forståelser av hvordan det norske samfunnet er og hva som regnes som viktig, og de formidler vi- sjoner om hvordan det bør være. I den gjeldende læreplanen (revidert i 2013) står det i ett av kom- petansemålene for naturfag at elever, når de går ut

46

Bedre Skole nr. 2 ■

2014

Made with