Bedre skole nr. 2-2014

av 10. trinn, skal kunne drøfte problemstillinger knyttet til blant annet seksuell orientering, pre- vensjon og seksuelt overførbare sykdommer. Med utgangspunkt i dette kompetansemålet har jeg stilt følgende spørsmål til læreverkene for naturfag for ungdomstrinnet: Knytter læreverkene «seksuell orientering» sammen med prevensjon og seksuelt overførbare infeksjoner, slik kompetansemålet inviterer til, og i så fall på hvilke måter? Mitt fokus er altså om og eventuelt hvordan «seksuell orien- tering» blir relatert til de naturfaglige emnene i naturfagsbøkene. La meg like godt, først som sist, røpe svaret på spørsmålet mitt: Nei, det er ingen av læreverkene som setter «seksuell orientering» i sammenheng med prevensjon eller seksuelt overførbare infek- sjoner. Alle læreverkene tematiserer imidlertid «seksuell orientering». Men hva er det som står om seksuell orientering i naturfagsbøkene, når det ikke knyttes til naturfaglige emner? For det første presenterer alle læreverkene en definisjon av «heterofili», «homofili» og «bifili» knyttet til kjønnet på den man blir forelsket i eller seksuelt tiltrukket av. Det legges mest vekt på identitet og forelskelse og mindre vekt på seksuell tiltrekning. Definisjonene leder på den måte oppmerksomheten mot følelser og mindre mot seksualitet eller sex, som det ellers er mye fokus på i naturfag. For det andre omtaler læreverkene juridisk seksualitetsregulering med fokus på forholdene for homofile. Videre knyttes «homofili» til kulturelle normer og historiske endringer. I tillegg til disse tre tilnærmingene har læreverkene formuleringer som spiller på leserens følelser, både tekster som uttrykker oppmuntring og støtte til eventuelle homofile lesere, og tekster som spiller på antatt heterofile leseres sympati med «de homofile». I læreboka Trigger 8 er det for eksempel et eget lite avsnitt med overskriften «Det er ikke lett å være homofil ungdom!», og i kapittelsammendraget slås det fast at «Homofile er helt vanlige mennesker som forelsker seg i men- nesker med samme kjønn» (Finstad, Kolderup og Jørgensen, 2006:372-373). Tekstene om «seksuell orientering» i naturfagsverkene tar opp, som jeg har vist her, temaer som først og fremst hører

hjemme i samfunnskunnskap og i noen grad RLE. Dette fører til at naturfaglige temaer knyttet til kropp, seksuell tenning, sex og prevensjon eksklu- sivt blir knyttet til heteroseksualitet og heterosex. Meningen med sex og heteroseksuelle kropper Når naturfagsbøkene vender fokus mot kropp og seksuelle praksiser, introduseres reproduktiv he- terosex som ramme for framstillingen (jf. Røthing og Svendsen 2009:105-120). I boka Trigger 8 får leseren for eksempel forklart puberteten slik: I denne perioden blir kroppen din gjort klar til å kunne lage barn, og lysten til å være intim I fortsettelsen er avsnittet «Sex er mer enn å lage barn» et illustrerende eksempel på hvordan repro- duktiv heterosex fungerer som rammefortelling: Naturen har utstyrt menneskene med sexlyst for at vi skal kunne skaffe oss etterkommere. Sexlyst kan føre til samleie. Noen par har nok samleie for å prøve å lage barn, men de fleste samleiene skjer fordi det er godt og fordi det knytter sammen to mennesker som er glade i hverandre. Hvis man bruker prevensjon, kan man ha samleie uten å risikere at jenta blir gravid (Finstad mfl., 2006:349). Overskriften «Sex er mer enn å lage barn» åpner for et bredt fokus, men teksten innfrir ikke for- ventningene. «Sex» framstilles entydig som he- teroseksuelt samleie, mangfoldet består kun i om sexen foregår med eller uten prevensjon. I læreboka Eureka! 9 avsluttes kapitlet «Kjær- lighet og sex» med et kort avsnitt med overskrif- ten «Samleie skal føre slekten videre»: Mennesker kan ha samleie fordi det føles godt, men ser en stort på det, er poenget med samleie forplantning, altså det å føre menneskeslekten videre. Ønsker man å ha samleie uten å få barn, må man bruke prevensjon – beskyttelse. Dette kan du lese om i kapittel 9 (Hannisdal, Haugan og Munkvik, 2007:141). med en kjæreste kan dukke opp for første gang. Det kaller vi kjønnsdrift (Finstad mfl., 2006:347).

47

Bedre Skole nr. 2 ■

2014