Bedre skole nr. 2-2014

må brukes aktivt på begge studentenes lærings- arenaer i lærerutdanningene. For det andre må plattformen utsettes for kri- tiske prøvinger og justeringer . Den etiske plattfor- men er ikke hugget i stein. Tvert imot – en etisk plattform blir aldri ferdig. Det betyr at både faglæ- rerne, praksislærerne og studentene kontinuerlig må vurdere plattformen i bruk og komme med forslag til justeringer og forbedringer. Lærerstudenter må oppleve hvordan plattfor- men lever ved at den trekkes fram i undervisning på campus og i veiledningen med praksislærerne, men også hvordan den etterleves i skolehverdagen. Det betyr at de lærerutdannerne som studentene møter, må være etisk gode rollemodeller for stu- dentene . Praksislærerne er sentrale etiske rolle- modeller for studentene; de er utøvende lærere i den rollen studentene selv skal innta om noen år. Studentene opplever praksislærernes håndterin- ger av etiske dilemmaer, men også hvordan viktige ting kan bli oversett. Å få reflektere sammen med praksislærerne over det de har sett og erfart, eller være sammen med lærerkollegiet på praksissko- len i etiske diskusjoner, vil gi alle parter en unik mulighet og tilgang til etiske refleksjoner ut fra autentiske situasjoner i klasserom og barnehage. Lærerstudentene vil da få tilgang til erfarne lære- res valg, verdier og begrunnelser. Fra en studie av klinisk praksis i medisin finner Hafferty (2000) at legestudentenes etiske bevisst- het ikke utvikles, men tvert imot eroderes i løpet av praksistiden. Studentene tør ikke ta opp det de erfarer av uetisk håndtering på sykehusene. Haf- ferty (ibid.) forklarer dette med hvordan studen- tene ønsker å tilhøre legefellesskapet, og dermed ikke våger å kritisere eller påpeke det de ser og erfarer. I tillegg veier veilederens kontroll og ser- tifiseringsfunksjon tyngre enn å varsle ommulige etiske overtramp. Sannsynligvis kan dette skje også innenfor lærerutdanningenes praksisopplæring, og det er i så fall viktig å endre en slik ukultur. Vårt mål er at studentenes etiske bevissthet skal styrkes framfor å eroderes i praksisopplæringen. Det betyr at praksislærerne selv må ha solid profesjonsetisk kompetanse, være bevisst på ulike etiske perspek- tiver i yrkesutøvelsen og ha mot til å kunne bruke

Læringsutbyttebeskrivelser knyttet til grunnskolelærerstudenters profesjonsetiske kompetanse Fra forskrift til rammeplanen for grunnskolelærer- utdanningene • Kandidaten kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med å videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål • Kandidaten kan bidra til profesjonelt lærerfelles- skap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform Eksempler hentet fra retningslinjene i grunnskole- lærerutdanningene • Danning: (…) Det betyr blant annet å utvikle etiske og historiske perspektiver på egen yrkesrolle og kritiske perspektiv på lærerprofesjonens samfunns- rolle. • (…) profesjonsetisk bevissthet som grunnlag for læreres samarbeid med kolleger, foresatte og ulike instanser • Studenten kan diskutere undervisning og læring, fag og elever i lys av profesjonelle og yrkesetiske perspektiver • Studenten har utviklet læreridentitet basert på profesjonelle og yrkesetiske perspektiver • Studenten kan planlegge, gjennomføre og kritisk vurdere undervisning i kroppsøving ut fra lovverk, gjeldende læreplan og profesjonsetiske krav Eksempler fra praksisopplæringen i grunnskole- lærerutdanningene • 7.2 Praksisopplæring 1. studieår o Studenten kan diskutere undervisning og læring, fag og elever i lys av profesjonelle og yrkesetiske perspektiver • 7.4 Praksisopplæring 3. og 4. studieår o Studenten har utviklet læreridentitet basert på profesjonelle og yrkesetiske perspektiver

(Kunnskapsdepartementet, 2010a og 2010b)

52

Bedre Skole nr. 2 ■

2014