Bedre skole nr. 2-2014

vanskelige situasjoner fra egen praksis i veiled- ning med lærerstudentene. Lærerutdanningenes veilederutdanning er en viktig arena for å skolere praksislærerne både i profesjonsetikk generelt, og i hvordan plattformen og etiske analyser kan brukes i møte med studentene. Analyse av plattformen En første lesning av plattformen kan gi inntrykk av at den er selvsagt og enkel å være enig i, den lister opp alt det gode lærere bør gjøre. Men en mer problematiserende lesning vil sannsynligvis gi andre svar. For eksempel at flere av disse gode hensiktene både kan støtte hverandre, men også hindre hverandre. Min erfaring er at analyser av plattformens funk- sjon sammen med lærerstudentene er en god start. På den ene siden finner vi i plattformen regler i form av forbud og påbud , på den andre siden etiske verdier som veileder lærernes skjønn . Er det påbud – er det snakk om regler om hva man må gjøre, eller forbud – regler for hvilke handlinger det ikke er lov til å gjøre. I Lærerprofesjonens etiske platt- form kan vi for eksempel identifisere tre regler: Det skal ikke forekomme noen form for under- trykkelse, indoktrinering eller fordomsfulle vur- deringer, samt taushetsplikt og opplysningsplikt. Fokuset ligger da på å følge disse reglene, og dette kan karakteriseres som tynn etikk (Hov, 2008). Det er motsatt når det er fokus på skjønnsutø- velse i den enkelte situasjon. Skjønn handler om å skjønne, forstå og tolke situasjonen adekvat – for eksempel: Hvilke parter er berørt i situasjonen? Hvilke handlingsalternativer finnes? Hvilke etiske verdier eller hensyn må veies mot hverandre i den enkelte situasjonen? Denne siste tilnærmingen kan karakteriseres som tykk etikk (ibid.). Oppsummert kan vi si at tynn etikk er preget av detaljerte regler for hva som er påbudt og for- budt, uten stort rom for skjønn. Fokus er kun på å følge reglene. Tykk etikk er imidlertid preget av verdier som skal veilede den profesjonelles skjønn, og rommet for læreres profesjonelle skjønn er re- lativt stort. Fokus blir da på å tolke den konkrete situasjonen adekvat og bli veiledet av etiske verdier i skjønnsutøvelsen.

Et sentralt spørsmål i slike analyser med stu- dentene er hva slags etikk plattformen i hovedsak signaliserer, og hvordan de som lærere skal kunne forstå og etterleve plattformen. Slike diskusjoner åpner for ulike blikk på plattformens funksjon. Å foreta en sammenligning av andre profesjoners etiske retningslinjer og verdigrunnlag, vil også kunne hjelpe studentene til å drøfte det spesifikke profesjonelle ansvar lærere har. Det neste skritt kan være å analysere plattfor- mens grunnleggende verdier. Vi finner for eksem- pel verdier sommenneskeverdets ukrenkelighet, likeverd, profesjonell integritet, åpenhet rundt profesjonell skjønnsutøvelse, personvern og barns beste. Slike verdidiskusjoner viser seg å være svært viktige i studentgruppene. Studentene får da drøf- tet vanskelige verdibegreper og satt dem opp mot hverandre, og verdidiskusjoner gir begreper og innhold til analyser av verdikonflikter. En problematiserende gjennomgang av platt- formen må altså rettes mot verdier, regler og plikter i dokumentet. Alle aspektene bør både tolkes i relasjon til hverandre – og veies i forhold til hverandre. Jeg vil her ta med to eksempler for å belyse noe av dette. I Lærerprofesjonens etiske plattform fastslås det at «lærere griper inn og verner barne- hagebarn og elever mot krenkelser, uavhengig av hvem som utfører dem». Det betyr at alle lærere har felles ansvar for å forhindre slike overtramp mot barn og unge og at de griper inn dersom kol- legaer opptrer krenkende. Videre betyr det at der- som en lærer ikke klarer å pålegge seg selv en slik restriksjon, vil hun bli stoppet av sine kollegaer. Et av plattformens overordnede prinsipp må bli iva- retatt: «vår lojalitet ligger hos barnehagebarn og elever for å fremme deres beste». Det innebærer at det er viktigere å beskytte barn og unge enn å ta hensyn til en kollega, når hun krenker barnet eller eleven. I prinsippet ligger det at det er eleven eller barnets interesse eller beste som skal settes fremst. Men hvordan skal man gjøre dette? Hvilke avvei- ninger må den profesjonelle læreren gjøre da? Her må vi understreke at for etiske dilemmaer finnes det ingen fasitsvar. Lærerstudenter må i stedet øve seg på å avveie ulike aspekter og kunne gjøre

53

Bedre Skole nr. 2 ■

2014