Bedre skole nr. 2-2014

utdypende tolkninger og utrede argumenter for og imot ulike vektlegninger og håndteringer. Dette er en sentral side av profesjonsetisk kompetanse. Det neste eksemplet fra plattformen er der det hevdes at profesjonen/lærerne «tar ansvar for å varsle når rammevilkår skaper faglig og etisk ufor- svarlige tilstander». Dette kan gjelde både dårlig utført arbeid, krenkelser og urimelige pålegg fra skoleadministrasjon osv. I dette prinsippet vekt- legges lærernes mot til å si fra, hvilket ikke alltid er lett å gjøre. Mot er en av Aristoteles’ kardinal- dyder (Aristoteles & Ringbom, 1988), og mot er viktig å utvikle hos lærerstudenter. Studentene trenger mot til å gå på oppdagelsesferd i seg selv, granske egen håndtering i etisk vanskelige situasjoner, men også mot til å problematisere rutiniserte hverdagspraksiser. I tillegg kreves det mot til å håndtere de vanskelige situasjonene, mot til å varsle om uholdbare tilstander – og noen ganger også mot til å skuffe noen mennesker, til å vise at det ikke går an å få til alt. Hvordan kan vi som lærerutdannere legge til rette for å utvikle lærerstudentenes mot? Igjen er det sentralt å vise til erfarne læreres evne til å være forbilder for stu- dentene. Opplever lærerstudenter praksislærere eller andre som tør stå opp for elevene, barna i barnehagen? Å vise til de gode eksemplene fra yrkeslivet – både i egne og andres institusjoner – blir derfor svært viktig. Analyse av samfunnsmandat og lovverk Læreren har påtatt seg et samfunnsmandat og skal aktivt bidra til barnas læring, samtidig som hun ivaretar en god relasjon til barn og unge. Undervis- ning og oppdragelse er på denne måten et dobbelt etisk anliggende ifølge Alan Tom (1984), fordi læreren har ansvaret både for relasjonen til barn/ unge og for innholdet i det de skal lære i skolen. Lærerens ansvar er knyttet til at det som barn og unge beskjeftiger seg med i skolen er av verdi både her og nå – og i fremtiden (Ohnstad, 2008, 2010). Lærerprofesjonens etiske plattform viser at skolen er et mangefasettert oppdrag, samtidig som forskning viser at i selve samfunnsoppdra- get ligger det mange motsetninger som også kan være opphav til konflikter og etiske dilemmaer

(Colnerud, 1995; Ohnstad, 2008). Eksempler på dette er spenningen mellom det kollektive og det individuelle, eller om ulike former for tilbakemel- dinger til elevene i skolen, for eksempel kartleg- ging eller lærernes sortering av elevene i form av karakterer. Forskning viser for eksempel at mange lærere opplever målstyrt karaktersetting i skolen som vanskelig, og viser til at karaktersetting ikke alltid fremmer andre viktige mål fra planene – som for eksempel positiv utvikling og selvfølelse hos elevene (Ohnstad, 2008). Motsetningen i samfunnsmandatet betyr at risikoen for etiske fallgruver er stor. Lærere kan ha problemmed å oppfylle et utall oppgaver som er vanskelige å forene, og oppgavene kan i tillegg ha en rekke forskjellige interessenter. En oppgave for lærerutdannerne er å problematisere slike motsetninger i samfunnsmandatet, og hvem sine interesser som skal gå først når de ikke er forene- lige – er det elevens, foreldrenes, kollegaenes, utdanningsmyndighetenes – eller er det kanskje lærerens egne? Tidligere studier har i tillegg vist at lærere oftest identifiserer relasjonelle etiske dilemmaer, men i svært liten grad finner etiske dilemmaer knyttet til undervisningsinnhold og arbeidsmåter (Colnerud, 1995; Ohnstad, 2008). Lærerutdannerne har en oppgave i å hjelpe studentene til å identifisere mu- lige spenningsforhold i samfunnsmandatet. Da kan studentene oppleve at etiske dilemmaer er noe mer enn bare knyttet til relasjoner (Tom, 1984). På samme måte som studentene arbeider med verdiene i Lærerprofesjonens etiske plattform, bør studentene analysere verdigrunnlaget i sam- funnsmandatet (LK06, rammeplanen for barne- hagen, fagplaner for grunnskolen og videregående opplæring osv.), men også FNs barnekonvensjon og lovverket for skolen. Det overordnede er å ut- vikle lærerstudentens profesjonsetiske skjønn og vurderinger for å kunne håndtere profesjonsetiske dilemmaer på en god måte. Det sentrale er å fremme en bevissthet der lærere og studenter ikke går på ak- kord med verdier i samfunnsmandatet, kunnskaps- grunnlaget eller lærerprofesjonens etiske plattform.

54

Bedre Skole nr. 2 ■

2014