Bedre skole nr. 2-2014

Etiske analyser av dilemmaer Fra læringsutbyttebeskrivelsene så vi at en profe- sjonsetisk kompetanse blant annet innebar å kunne identifisere et etisk dilemma (Kunnskapsdepar- tementet, 2010a) innenfor lærerprofesjonen, og deretter å kunne analysere blant annet hvilke ver- dier som er i konflikt. Som nevnt er arbeidet med grunnleggende verdier knyttet til samfunnsmanda- tet, plattformen og lovverk viktige startpunkt med lærerstudentene. Verdiene må tolkes, studentene må ha evne til å identifisere hvilke verdier som kon- kurrerer, deretter å analysere hvilken eller hvilke verdier som er viktigst å ivareta. Fokus er hele tiden på studentenes begrunnelser i disse verdivalgene. Hvilke dilemmaer kan studentene arbeide med? Jeg har god erfaring med at studentene hen- ter etiske dilemmaer fra praksisperioden – gjerne i samarbeid med praksislæreren. Disse etiske dilem- maene er autentiske og utfordrer studentene godt. Selvopplevde dilemmaer er langt bedre å arbeide med enn konstruerte etiske caser. I starten på et profesjonsetisk arbeid med studentene er kon- struerte caser gode for å hjelpe dem i gang med å kunne identifisere et etisk case. Ulempen er at slike caser ikke utfordrer studentene så mye som caser fra selvopplevde situasjoner med all sin kom- pleksitet. I konstruerte caser er det lettere for dem å finne én bestemt måte å håndtere det på – og gi sterke normative begrunnelser for håndteringen. Etisk analyse av dilemmaet er neste skritt. Det finnes en rekke gode modeller for slikt arbeid (Aadland, 2000), og det avgjørende er ikke hvil- ken metode man velger, men at studentgruppa foretar en strukturert analyse ved hjelp av ulike verktøy. Til et etisk analysearbeid trenger studentene, i tillegg til kunnskaper om samfunnsmandat, lov- verk og andre retningslinjer, å ha kunnskaper om ulike etiske teorier (f.eks. pliktetikk, omsorgs- etikk, konsekvensetikk, sinnelagsetikk, dydsetikk, diskursetikk). Ellers blir analysen lett kun en prak- tisk analyse. Ved å angripe komplekse situasjoner fra forskjellige vinkler og ulike etiske teorier, får studentene ulike linser å se dilemmaet gjennom og ulike perspektiver å belyse dilemmaet fra. En god øvelse er å «tvinge» studentene til å argumentere

for eksempel ensidig ut fra konsekvensetikken, for deretter å argumentere ut fra pliktetikken osv. Da kommer de ulike perspektivene tydelig fram. Ofte finner studentene at de tidligere har tenkt og rea- gert ut fra én av de etiske teoriene, og de forteller at slike øvelser får fram sider ved dilemmaet som de ikke har reflektert over tidligere. Neste skritt er å arbeide med håndteringen av dilemmaet og med å gi gode begrunnelser for handlingene. Da kan studentene for eksempel se på konsekvensene av de foreslåtte handlingene ut fra følgende spørsmål i to trinn: Trinn 1 • Hvem hjelper du med denne måten å hånd- tere dilemmaet på? • Hvem vil bli skadelidende? • Hva slags skade/fordeler snakker vi om? Noen goder (som for eksempel helse) kan være mer verdifulle enn andre. • Hvordan ser dette ut på lang sikt/kort sikt? • Hvilke konsekvenser utgjør den beste blan- ding av goder framfor skader? Trinn 2 Her tenker man ikke på konsekvensene, men analyserer bare ut fra handlingene – hvordan er handlingene i forhold til moralske prinsipper som: ærlighet, rettferdighet, likeverd/likhet, respekt for andre menneskers verdighet, rettigheter. Man kan også ta med andre individers sårbarhet eller mindre lykke/hell hos andre. Er noen prinsipper viktigere å ivareta enn andre i dette dilemmaet? Ut fra en slik analyse kan studentene til slutt av- gjøre hvordan de vil håndtere dilemmaet på best mulig måte. Det betyr at studentene må ta begge delene (trinn 1 og 2) fra analysen med i beregning når de skal gjøre sin etiske beslutning, men for- utsetningen er at de kan argumentere for og be- grunne hvorfor de valgte nettopp denne måten å håndtere dilemmaet på. Lærerprofesjonens etiske plattform kan her settes i relasjon til studentenes vurderinger og begrunnelser – for eksempel ved at man lar studentene aktivt bruke plattformen for å undersøke om den gir noen støtte til den ene eller

55

Bedre Skole nr. 2 ■

2014