Bedre skole nr. 2-2014

Gudstjenester i skoletiden

■ ■ av olav hovdelien og gunnar neegaard

Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet har kommet med retningslinjer for hvordan gudstjenester i skoletiden skal gjennomføres. Disse retningslinjene, sammen med en undersøkelse med observasjon av julegudstjenester, blir utgangs- punktet for en diskusjon og anbefalinger for hvordan gudstjenester i skoletiden bør gjennomføres. Et viktig mål er å unngå konflikter og dempe livssynsmotsetninger.

8. juni 2007 la Bostadutvalget frem utredningen Formål for framtida, Formål for barnehagen og opplæringen (NOU 2007:6). Utredningen inne- holdt forslag til en ny formålsbestemmelse for barnehagen og opplæringen. Utvalget la vekt på å foreslå et formål som virket samlende, slik at flest mulig kunne slutte opp om barnehagens og opplæringens verdigrunnlag. Universelle verdier kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og det var derfor viktig for utvalget å synliggjøre dette. Samtidig ble det slått fast at det fortsatt er rom for en eksistensiell dimensjon i barnehage og skole. Utvalget understreket at dette rommet ikke skal brukes til å uttrykke et religiøst eller verdi- messig hegemoni, men brukes som utgangspunkt for dialog, åndsfrihet og respekt for mangfold. Menneskerettighetene ble holdt frem som et forankringspunkt for verdiene og for å balansere religionene (Ot.prp. nr. 46 (2007–2008) Om lov om endringer i opplæringslova). Disse poengene ble også understreket i merk- nadene fra behandlingen av saken i kirke-, utdan- nings- og forskningskomiteen på Stortinget. Ko- miteen viste også til «verdiene som samler oss» og fremhevet at «det er viktig at formålsparagra- fen uttrykker et sett av verdier som flest mulig kan slutte opp om uavhengig av religiøs, kulturell eller nasjonal tilknytning. Samtidig la komiteen vekt på den betydning verdiene i kristen og hu- manistisk arv og tradisjon har for utformingen av fellesverdiene samfunnet bygger på. Komiteen understreket derfor at formålsbestemmelsen må

utformes slik at den oppleves «som tydelig og inkluderende». Den nye formålsbestemmelsen ble enstem- mig vedtatt av Stortinget og gjort gjeldende fra 1. januar 2009. Fra og med denne datoen er ikke lenger opplæringens formål eksklusivt forankret i kristne verdier, men i universelle verdier som er felles, uavhengig av kulturell og religiøs bakgrunn og tilhørighet (jf. § 1–1 i opplæringsloven, Hovde- lien 2012, 2011). Denne endringen ble også uttrykt på en negativ avgrensende måte: «Formuleringen fra det tidligere formålet om at grunnskolen skal hjelpe til med å gi elevene en kristen og moralsk oppdragelse, er ikke lenger gjeldende» (Rund- skriv nr. F-10-09 av 25. mai 2009). Dette åpner for spørsmålet om det fortsatt er legitimt for den offentlige skolen å arrangere gudstjenester i skole- tiden i samarbeid med den lokale menighet i Den norske kirke. Hvis dette fortsatt er legitimt, hvilke hensyn bør man i så fall ta? I denne artikkelen vil vi se nærmere på de utfordringer man står overfor når det gjelder gudstjenester i skoletiden. Vi mener at denne tradisjonen er verdifull og argumenterer for vide- reføring. Dette standpunktet forutsetter imidlertid at de utfordringer som knytter seg til kultur- og livssynsmangfold i samfunnet, må håndteres på en mer reflektert og ryddig måte enn tilfellet har vært til nå. Det fordrer at både kirke, skole og det enkelte hjem samarbeider.

58

Bedre Skole nr. 2 ■

2014