Bedre skole nr. 2-2014

• At hjemmet ikke må gi ut informasjon om egen tro • At skolen bør ta opp slike spørsmål med foreldre i forkant, eller gjennom samarbeids- utvalg eller foreldreråd • At elever som melder fritak, må tilbys likever- dige alternative tilbud • At gudstjenesten ikke må gis karakter av semesteravslutning • At alle arrangementer som er ment å omfatte alle elever, må legges til skolen. 2 Samarbeidet mellom skole og kirke har lange tra- disjoner i Norge. På denne bakgrunn kan brevet fra Utdanningsdirektoratet forstås som et forsøk på å gjøre rede for forutsetninger og rammer for dette samarbeidet. Den konkrete foranledningen var likevel at innføringen av RLE-faget fra 2008 førte til at samarbeidet mellom kirke og skole måtte gjennomtenkes på nytt, særlig på bakgrunn av dommen i Strasbourg. Utdanningsdirektoratet tar opp spørsmålet om gudstjenester i skoletiden og slår fast i sitt brev at «skolen kan gjennomføre gudstjenester som en del av sin generelle kultur- og tradisjonsformidling», men at «gudstjenesten ikke kan være en del av RLE-faget.» Human-Etisk Forbund (HEF) har reagert på dette brevet fra Utdanningsdirektoratet. HEF mener at direktoratet omtaler gudstjenester i skoletiden som en obligatorisk aktivitet somman eventuelt må be seg fritatt fra å delta på. «I dag er det forbud mot forkynnelse i skolefagene, men tillatt med skolegudstjenester så lenge de ikke er direkte koblet til skolens fag. En logikk man må være skolebyråkrat for å forstå», skriver en sentral representant for HEF (Nes, 2009). Fremtredende talspersoner for HEF har da også uttrykt seg sterkt kritisk i saken. 3 Observasjoner fra fem julegudstjenester Før jul i 2011 var vi til stede ved fem juleguds­ tjenester som observatører, fire i Oslo og én i Drammen. Vi var sammen på to skoler og fordelte de øvrige mellom oss. Hensikten med observasjo- nene var å samle erfaringer for å kunne analysere mer prinsipielle forhold knyttet til gudstjenester i

skoletiden. Her er det altså ikke snakk om noe re- presentativt utvalg, men en høyst begrenset meng- de kvalitative observasjoner. Vi skulle gjerne vært til stede ved flere gudstjenester for å ha et fyldigere materiale å bygge på. Kombinasjonen av knapp tid og det faktum at de fleste gudstjenestene i førjulsti- den foregår parallelt på den tiden av året, gjorde at vi måtte nøye oss med disse fem. Observasjon er en kvalitativ metode av en type som egner seg best når observatørene kan være nokså ubemerket til stede, og når de har mye forhåndskunnskap om det de skal observere. Begge kriteriene må anses oppfylt i dette tilfellet. Vi hadde avtalt på forhånd at vi skulle komme og hva vi ønsket å observere. Her kunne vi sitte i kirkebenken uten at de som var til stede, tok nevneverdig notis av det. Det var på ingen måte tale om skjult observasjon, og det er heller ingen grunn til å tro at vår observasjon påvirket det som skjedde. Samtidig må det sies at det i forbindelse med inn- samling av kvalitativ empiri alltid er av betydning å være kritisk og åpen for overraskelser underveis. Hva ønsket vi å observere? For det første var vi opptatt av å studere prestens rolle i møte med elevene, det som kan betegnes som gudstjenestens liturgiske form og innhold. I den forbindelse var vi særlig opptatt av regien. Dernest fokuserte vi på elevenes adferd. I hvilken grad var deltagelsen forberedt på forhånd? Deltok elevene i salmesang og bønn? Bidro de med lystenning, fremføring av bønner, tekstlesninger, sanginnslag og julespill? Vi gikk med vilje bredt ut og observerte hva som skjedde under gudstjenestene, uten å være styrt av et fastlagt observasjonsskjema. Vi hadde begge mye kunnskap fra før, både om skole og kirke, og har kunnet trekke veksler på denne for- forståelsen i fortolkningen av de observasjonene vi gjorde. Selv innenfor et så avgrenset geografisk om- råde satte likevel lokale forskjeller et merkbart preg på gudstjenestene. Et viktig element i våre observasjoner gjaldt prestens rolle. En prest i Den norske kirke er naturligvis avhengig av å by på seg selv i tjenesten, men må likevel forholde seg til noen liturgiske og innholdsmessige rammer. Vi registrerte at det var relativt store forskjeller i hvordan presten opptrådte i de gudstjenestene

60

Bedre Skole nr. 2 ■

2014