Bedre skole nr. 2-2014

vi observerte. Med to unntak var disse gudstje- nestene lett gjenkjennelige som lutherske guds- tjenester. Det ene unntaket gjaldt den ene guds- tjenesten i skoletiden vi observerte i indre Oslo øst. Denne gudstjenesten var utradisjonell både i form og innhold. Her fremstod presten snarere som leder av en elevforestilling enn som liturg i tradisjonell forstand. Dette var samtidig den guds- tjenesten som hadde prosentvis færrest deltagere blant elevene. Dette skyldtes sannsynligvis at det var denne skolen som hadde høyest andel elever med innvandrerbakgrunn og tilhørighet i andre religioner enn kristendommen. Samtidig var det nettopp denne gudstjenesten som synliggjorde elevmedvirkning på den mest involverende måten. Dette gjaldt et ledd i gudstjenesten som besto i at elever leste høyt en bønn de hadde forberedt på forhånd, kombinert med lystenning. Også ved én av de øvrige gudstjenestene var barna i den grad aktive, at vi er tilbøyelige til å si at det var de som hadde regien. De øvrige gudstjenestene vi observerte, ga ikke et like direkte uttrykk for religionsutøvelse – utover det at elevene deltok i salmesang, lyttet til prestens preken og fulgte med på liturgien. Ingen av julegudstjenestene inkluderte trosbekjennelsen. Det er vårt inntrykk at barnas deltagelse i gudstjenesten baserte seg på foreldrenes aktive påmelding. Vi er imidlertid ikke sikre på at dette ble gjort alle steder. De som ikke deltok, fikk et alternativt tilbud på skolen. På én av skolene ga enkelte lærere uttrykk for at de ikke likte at guds- tjenesten splittet elevflokken. Andelen elever som deltok var utvilsomt høy, med unntak av skolen i indre Oslo øst. Det er kirken som arrangerer gudstjenester I artikkelen «Ti år med KRL» (2008) kommer representanter for Den norske kirke og kolleger ved Høgskolen i Vestfold med en felles anbefaling om fremgangsmåte i forbindelse med gudstjenes- ter i skoletiden. Foranledningen var en debatt i Tønsberg blad 22. desember 2005, der flere prester argumenterte for å fortsette med gudstjenester til jul. Steinar Moe og Geir Winje mente at disse avisartiklene var lite problematiserende etter

deres syn. De laget derfor en sjekkliste som de anbefalte rektor å legge til grunn, før beslutning om deltagelse i eventuell gudstjeneste i skoletiden ble tatt. Deres utgangspunkt var at det er rektor på den enkelte skole som er ansvarlig for skolens pedagogiske virksomhet. Første punkt i sjekklisten slår fast at det er tros- samfunn – og ikke skolen – som arrangerer guds- tjenester og andre former for religionsutøvelse. En gudstjeneste i skoletiden kan derfor ikke skje i skolens regi, men elevene kan eventuelt inviteres. Skal alle livssyn behandles likt, bør det – hvis elev- ene inviteres til kristen gudstjeneste – også kunne inviteres til kultiske handlinger i regi av andre livssynssamfunn. Samtidig må de som ikke takker «ja» til kirkens invitasjon, sikres et kvalitativt godt alternativ for å unngå diskriminering. Siste punkt på rektors sjekkliste slår fast at hvis en skal lage en god avslutning på et semester eller skoleår, bør alle elevene være med på markeringen. Et arran- gement som ikke samler alle, bør derfor ikke være det eneste. Uavhengig av våre kolleger i Vestfold er vi i våre refleksjoner rundt disse utfordringene kommet til mange av de samme konklusjonene. Vi mener det er nødvendig å trekke opp en ty- deligere grense mellom kirke og skole. Deltagelse i en gudstjeneste er utøvelse av religion. Derfor må det være kirken som inviterer skolens elever til slik deltagelse. Av dette følger at det også må være tydelig at det er kirken som har regien i slike gudstjenester. Dette bør likevel ikke være til hin- der for aktiv medvirkning fra skolens elever, men det forutsetter at gudstjenestens form og innhold er tilpasset de foresattes og skolens ønsker. Vi an- befaler denne fremgangsmåten: Invitasjon til gudstjeneste går fra kirken til skolen (ved rektor), som tar stilling til denne og sender den videre til elevenes foreldre og fore- satte. Foreldre og foresatte som ønsker at barna skal delta, gir skolen skriftlig beskjed om dette. Foreldre og foresatte som ikke ønsker at barna skal delta, behøver ikke å svare på invitasjonen. Siden gudstjenesten foregår i skoletiden, må de elever som ikke ønsker å delta, tilbys et fullgodt alternativt opplegg. For elever under 15 år har foreldre og foresatte den formelle myndighet

61

Bedre Skole nr. 2 ■

2014