Bedre skole nr. 2-2014

på dette området. Det alternative opplegget må presenteres samtidig med at invitasjonen til guds- tjenesten går ut til elevene, og det må være likestilt pedagogisk sett. Slike gudstjenester bør ikke legges på den siste dagen før jul eller før sommerferien. Gudstjenes- ten må ikke gis karakter av semesteravslutning. Alle arrangementer som er ment å omfatte alle elever, må derfor legges til skolen slik det fremgår av direktoratets retningslinjer. Frivillig deltagelse Religionsutøvelse er ikke en del av skolens virk- somhet, enten den skjer i skolen eller i skolens regi. Det er derfor ikke skolens ansvar å «gjen- nomføre» eller «arrangere» gudstjenester eller andre former for religionsutøvelse, slik Utdan- ningsdirektoratet uttrykker det. Deltagelse ved slike gudstjenester må være frivillig. Også fra kirkens side legger man til grunn at folk velger å oppsøke kirken frivillig. Når direktoratet bruker skolens ansvar for sin generelle kultur- og tradisjonsformidling som begrunnelse for elevenes gudstjenestedeltakelse, så er det en uttrykksmåte som er egnet til å svekke tanken om at gudstjenester er religionsutøvelse. Vi mener det er uheldig. Samtidig er det absolutt på sin plass at direktoratet minner om skolens ansvar for kristen kultur- og tradisjonsformidling, slik det fremgår av lovverket. I opplæringsloven heter det fortsatt at «opplæringen skal bygge på grunn- leggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon», og «bidra til å utvide kjennskapen til og forståelsen av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon (§1). Videre står det at «undervisningen i religion, livssyn og etikk skal gi kjennskap til kristendommen og til hva kristendommen har å si som kulturarv» (§2- 4). I læreplanen for RLE-faget fra 2008 er kristen- dom fortsatt ett av fagets tre hovedområder, og kompetansemålene for kristendom og bibelkunn- skap er ikke endret: «Faget skal gi kjennskap til den betydning kristendommen har som kulturarv for samfunnet vårt. Kristendomskunnskap skal av den grunn ha den kvantitativt største andelen av lærestoffet.» Dette er helt i tråd med dommen

i EMD (§ 89) (Holth 2009). Det skurrer derfor når Utdanningsdirektoratet sier at skoler kan ar- rangere obligatoriske gudstjenester, og som elever må be seg fritatt fra å delta på. Da legger man til grunn at alle skal være med og at mindretallet må søke fritak. Det prinsipielle er lettere å se når gudstjenester finner sted etter kirkelig initiativ og invitasjon. Da bortfaller også kravet om obligato- risk deltagelse og spørsmålet om fritak. Elevene kan takke nei til invitasjonen eller simpelthen bare la være å komme. «Hos oss er det så mange forskjellige kulturer, tradisjoner, tros- og livssyn at det ikke finnes noe «normalt» å avvike fra», sier lærer Unni Helland på Fjell skole i Drammen. Fjell kirke inviterer til gudstjeneste, mens Fjell skole praktiserer en ordning der foreldrene får et skjema der de kan krysse av om barnet skal delta på gudstjenester i skoletiden, gang rundt juletreet osv. – når barnet begynner på skolen. Rektor opplyser at skolen spør foreldrene bare denne ene gangen, men sier samtidig til dem at det er lov å ombestemme seg senere. Og ikke sjelden er det nettopp det som skjer. Dette er altså en form for aktiv påmelding, men ikke til enkeltgudstjenester. Det mener sko- len vil kunne oppleves sommas. Dermed gir man fra skolens side et tydelig signal om at man respek- terer foreldrenes standpunkt, og uten det milde press som ligger i stadige påminnelser. Vi har ved vårt besøk på skolen og ved vår observasjon under gudstjenesten før jul i Fjell kirke erfart at dette fungerer godt i praksis. I denne sammenheng har det betydning at det også er flere røster i Human- Etisk Forbund som støtter en slik praksis. 4 I noen skoler, særlig i Oslo, er elever med inn- vandrerbakgrunn kommet i flertall. Når det kul- turelle mangfold blir så synlig, kan læringskurven bli bratt for mange ansatte i skolen. Enhver lærer kjenner betydningen av å se den enkelte elev. Når en lærer møter forskjellene og mangfoldet i sitt eget klasserom, er det en utfordring hun kan takle på to måter: Hun kan fokusere på det som er felles og vektlegge likhetene, eller det motsatte: å dyrke Synliggjøre ulikhet for å skape respekt for ulikhet

62

Bedre Skole nr. 2 ■

2014