Bedre skole nr. 2-2014

Lesetiltak i sommerferiene kan redusere sosiale forskjeller

■ ■ av sabine wollscheid

Prinsippet om likeverdig opplæring for alle danner grunnlaget for det norske utdanningssystemet. Likevel har forskere og politikere gjentatte ganger pekt på forskjeller i skoleresultater relatert til sosiale forskjeller. En systematisk oversikt tyder på at det kan være mulig å redusere sosiale forskjeller i leseferdigheter i løpet av sommerferiene.

i familien. Samtidig bortfaller denne muligheten i feriene når skolerutinene avbrytes. Både en tysk og en amerikansk studie har vist at sosiale forskjeller i skoleprestasjoner øker i løpet av ferietiden, og at de er særlig synlige etter sommerferiene (Becker, Stanat, Baumert, & Lehmann, 2008; Downey, Von Hippel, & Broh, 2004). Det finnes dessuten kunnskapsbaserte tiltak for å motvirke denne utviklingen: En aktuell systematisk oversikt over studier om effekten av sommertiltak for å øke leseferdigheter, konklu- derer med at disse tiltakene virker. Samtidig viste oversiktsforfatterne at tiltakene hadde størst effekt på de elevene som hadde mest behov for slike til- tak: barn fra familier med lav inntekt. Sosiale forskjeller øker i sommerferiene I mange land, deriblant Norge, varer sommerferi- ene relativt lenge, cirka to måneder. Mange elever tilbringer store deler av ferietiden med familien, enten på reise til utlandet eller på hytta. Samtidig bruker mange noe av feriene på sommerjobber. Mens noen grupper elever bruker tiden sin på mange og svært varierende aktiviteter, bruker andre tiden sin på en langt mindre aktiv måte, fordelt på færre stimulerende aktiviteter. Dette kan også ten- kes å ha konsekvenser på den videre utviklingen av kognitive ferdigheter, for eksempel leseferdigheter. Forskning har vist at også fritidsaktiviteter indirekte kan påvirke elevenes kognitive ferdigheter (Eccles, Barber, Stone, &Hunt, 2003). Samtidig må vi huske

Til tross for at den norske fellesskolen bygger på prinsippet om likeverdig opplæring for alle elever uansett familiebakgrunn, har både forskere og politikere gjentatte ganger vist at dette kan by på utfordringer. Utjevningen av sosiale ulikheter i utdanning drøftes i sentrale politiske dokumenter, for eksempel i Stortingsmelding nr. 20 (2012–2013) På rett vei. Kvalitet og mang fold i fellesskolen. Evalueringen av Kunnskapsløftet diskuterte hvorvidt sosiale forskjeller i elevenes skole- prestasjoner hadde blitt mindre eller større etter innføringen av reformen. Selv om resultatene peker på en svak økning i sosiale forskjeller, kunne forskerne ikke konkludere med at denne utviklin- gen var knyttet til innføringen av selve reformen (Bakken & Elstad, 2013). Samtidig har internasjonal forsking vist at sko- len – den enkelte læreren inkludert – kan bidra til å redusere sosiale forskjeller i prestasjoner (Caro & Lehmann, 2009; Hattie, 2009; Nye, Konstantopou- los, &Hedges, 2004). Slike forskjeller foreligger for eksempel mellom elever med lavt og høyt utdan- nede foreldre, mellom gutter og jenter og mellom minoritets- og majoritetsspråklige elever. En neder- landsk studie (Kraaykamp (2003) fant for eksempel at læreren gjennom sine undervisningsstrategier kan påvirke elevenes lesemotivasjon og leseinteresser. Dette kan igjen påvirke elevenes leseferdigheter. Skolen er uten tvil en viktig arena for utjevning av sosiale forskjeller knyttet til leseferdigheter, forskjeller som kan tenkes å oppstå allerede tidlig

64

Bedre Skole nr. 2 ■

2014

Made with