Bedre skole nr. 2-2014

at sommerferiene utgjør den perioden i året med mest frtt disponibelt tid for alle. Dette betyr at som- merferiene kan skape muligheter for større varia- sjon i fritidsmønster mellom ulike sosiale grupper. Noen elever reiser for eksempel til steder de aldri har vært før. Disse elevene vil muligens øke sin kunnskap i fremmedspråk og stedets kultur. Andre elever kan tenkes å foretrekke en ferie i hjemlan- det med muligheten til å lese mange bøker eller museumsbesøk. De velger sannsynligvis i å lese de bøkene som ikke står på læreplanen, men som nettopp derfor er spennende. Ut fra hva vi vet om familiens betydning for barnas læring, kan vi altså anta at det skjer en økning i sosiale forskjeller gjen- nom (uformell) læring i løpet av sommerferiene. I den øvrige delen av skoleåret vil de fleste elevene få et større og likere fordelt tilbud av stimulerende aktiviteter i skole og skolefritidsordning. Tiltak for å motvirke sosiale forskjeller Hvordan kan vi i så fall motvirke økningen i sosiale forskjeller knyttet til utdanning i løpet av sommer- feriene? En systematisk oversikt konkluderer at tiltak i sommerferiene med fokus på en forbedring av leseferdigheter, virker. Det viste seg at slike til- tak hadde størst effekt på de elevene med størst behov, det vil si barna fra lavinntektsfamilier. Den systematiske oppsummeringen ble moti- vert av den amerikanske handlingsplanen No Child Left Behind i 2001. Denne handlingsplanen hadde gitt skolene et større ansvar for å redusere sosiale ulikheter i prestasjoner. Dette skjedde gjennom implementeringen av tiltak utenfor skoletiden og kunnskapsbasert leseopplæring (for eksempel, Lauer et al. 2006). Med kunnskapsbasert lese- opplæring menes leseintervensjoner, som viste seg å fungere etter å ha blitt evaluert. Den omtalte oversikten bygger på tre hypoteser: for det første forventet forfatterne at klasseroms- og hjemme- baserte tiltak i sommerferiene hadde en positiv effekt på ulike ferdigheter som hadde med lesing å gjøre, for eksempel vokabular og leseforstå- else. For det andre forventet forfatterne at måten slike kunnskapsbaserte leseopplæringstiltak vil bli implementert på, i tillegg vil påvirke hvordan slike tiltak faktisk virker. Den totale effekten av leseopplæringstiltak vil derfor være summen av effekten som skyldes selve tiltaket og effekten

Foto: © Markus Bormann

som skyldes selve implementeringen av tiltaket, for eksempel om en tar hensyn til lokale forhold og personaltet kvalifikasjoner. For det tredje for- ventet de å identifisere større effekter for barna i lavinntektsfamilier. Kim and Quinn (2013) konkluderte med at både klasseroms- og hjemmebaserte tiltak kan føre til en økning i leseferdigheter og leseforståelse (ge- nerelt). I tillegg fant de at effektene på: generelle leseferdigheter, leseforståelse, taleferdighet og dekoding og vokabular var omtrent like. Ut over det viste forfatterne at effekten av begge tiltakska- tegorier ikke hadde noe statistisk signifikant effekt på vokabular. Dette er ikke særlig overraskende med tanke på at de omtalte tiltakene var relativt kortvarige. I tillegg viste oversikten en sterkere variasjon i enkelte effektstørrelser for de studi- ene som omhandlet tiltak basert på klasserommet. Sistnevnte tiltak ser altså ut til å være mer hete- rogene i sin virkning når man sammenligner med studiene som omhandlet hjemmebaserte tiltak. I samsvar med den ovennevnte hypotesen be- kreftet denne systematiske oversikten at effekten av slike programmer var større for de elevene som kom fra lavinntektsfamilier. Kim og Quinn (2013) fant statistisk signifikante effekter (i et 95 prosent konfidensintervall 1 ) målt ved Cohen’s d 2 for de elev- ene der majoriteten kom fra lavinntektsfamilier, på elevenes leseferdigheter total ( d =.10), på elevenes leseforståelse total ( d =.20), på kun elevenes lese- forståelse ( d =.33), og på elevenes leseferdighet og avkoding i kombinasjon ( d =.23). Effekten av slike programmer på ulike dimensjoner av leseferdighe- ter varierer altså, fra å være moderate med d =.33 (for kun elevenes leseforståelse) til å være lite, med d =.10 (for elevenes leseferdigheter total).

65

Bedre Skole nr. 2 ■

2014