Bedre skole nr. 2-2014

For de elevene som kom fra familier med en blandet inntektssituasjon, påviste forfatterne kun én statistisk signifikant effekt, på leseferdighet og avkoding i kombinasjon ( d =.27). Dette betyr at familiens inntektssituasjon kunne moderere, det vil si påvirke, selve effekten av disse tiltakene på elevenes leseferdigheter. Dette kan igjen ha viktige implikasjoner for utforming og implementering av relevante tiltak. Kim & Quinns oversikt – noen fakta Den omtalte systematiske oversikten ble publisert i Review of Educational Research. Den oppsummerte og vurderte 35 studier på 41 tiltak, utført i USA og Canada, mellom 1998 og 2011. Forfatterne søkte etter relevante studier i en rekke databaser, for eksempel Education Abstracts, ERIC, PsycINFO, EconLit og ProQuest Dissertation andTheses data- base, i tillegg til relevante nettsteder, for eksempel What Works Clearinghouse, the Harvard Family Research Project’s Out-of-School Time Database. Både publiserte (i fagfellevurderte fagtidsskrifter) og ikke-publiserte studier ble inkludert i én metaa- nalyse for å unngå publikasjonsskjevhet (Littell, 2013). Søket resulterte i 1691 treff totalt. Rundt to tredjedeler av studiene ble beskrevet som klasseromsbaserte tiltak, mens én tredjedel ble kategorisert som hjemmebaserte tiltak. For klasseromsbaserte tiltak opplyste oversiktsforfat- terne at 35 prosent av studiene hadde brukt minst ett kunnskapsbasert tiltak som beskrevet av Natio- nal Reading Panel. Mer enn én tredjedel av tilta- kene ble ifølge forfatternes opplysninger iverksatt i urbane settinger. Det manglet informasjon i 31 prosent av studiene. Ifølge oversiktsforfatterne kan 40 prosent av de inkluderte studiene beskrives som randomiserte kontrollerte studier eller som studier med regresjons-diskontinuitetsdesign. For 60 prosent av studiene gir forfatterne ingen opplysninger om studiedesign. Når det gjelder elevsammensetningen, om- handlet populasjonen i de fleste inkluderte studi- ene elever i barneskolen. Elever fra lavinntektsfa- milier utgjorde majoriteten av populasjonen i 60 prosent av de inkluderte studiene. Studiene målte for eksempel leseflyt og avkoding, vokabular og leseforståelse. Alle studier målte globale lesefer- digheter; kun 29 prosent av studiene inkluderte

vokabular. Forskning har derimot vist at særlig vokabular kan predikere senere leseferdigheter i grunnskolen (Aukrust, 2001). I majoriteten av studiene (56 prosent) ble effek- ten av tiltaket målt én måned etter (ved post-test). I 18 prosent ble effekten målt én måned etter, i yt- terligere 18 prosent etter to måneder. Studienes ut- valg varierte mellom studier basert på større utvalg (studier med regresjons-diskontinuitetsdesign) og studier med små utvalg. Oversiktens overføringsverdi for Norge Den omtalte systematiske oversikten har uteluk- kende sett på studier utført i Nord Amerika mel- lom 1998 og 2011. Likevel har resultatene en viss overføringsverdi for Norge, med noen forbehold. For det første konkluderte oversikten med at sko- lebaserte tiltak satt i gang i sommerferiene, har positiv effekt på elevenes leseferdigheter. I tillegg understreket forfatterne at effekten var større for barn i lavinntektsfamilier. Samtidig viste over- siktsforfatterne at denne effekten er relatert til kunnskapsbaserte og ressursintensive programmer. Noen kommuner i Norge tilbyr gratis sommer- skole. Dette tilbudet retter seg mot de elevene som ønsker å bruke noen av ferieukene sine til å lære mer eller forbedre ferdighetene i basisfagene på en annerledes måte enn ellers i skoleåret. Som- merskolen Oslo er for eksempel et gratistilbud til elever i Oslo på alle skoletrinn (1.–13.). Målet er at elevene lærer noe nytt, får faglige utfordringer, trives og opplever mestring. Elevene gis mulighet til å øve grunnleggende ferdigheter slik som lesing eller å øke ferdighetene i basisfagene. Samtidig til- byr Skolefritidsordningen (Aktivitetsskolen i Oslo) organiserte ferieaktiviteter. Skolefritidsordningen tilbys kun elever i barneskolen mellom 1.–4. trinn (1.–7. trinn for barn med særskilte behov). Denne ordningen er ikke lovpålagt og tilbys særlig i større norske kommuner, for eksempel i Oslo. Mens sommerskolen er gratis, og derved rettet mot alle elever uansett sosioøkonomisk bakgrunn, er SFO ikke gratis. Dette kan igjen føre til sosiale forskjeller eller forsterke allerede eksisterende sosiale forskjel- ler. Foreløpig kan vi ikke trekke noen konklusjoner om effekten av slike tiltak på ulike grupper barn, for eksempel for barn med ressurssvake foreldre. Denne gruppen viste seg å være underrepresentert

66

Bedre Skole nr. 2 ■

2014