Bedre skole nr. 2-2014

For tolkning av effektstørrelsen, forslås følgende regel: liten d<=0,2, middels d>=0,3 og stor d > 0,5.

i dette tiltaket (Turmo, Guttersrud, Elstad, & Olsen, 2009). Foreløpig foreligger det ikke noen evalueringsstudier som har målt effekten av dette tiltaket på utviklingen av elevenes leseferdigheter i Norge. Vi trenger altså flere evalueringsstudier med sammenlignbare kontrollgrupper for å trekke noen konklusjoner, også for elever i Norge. En begrensning ved den omtalte systematiske oversikten ligger ifølge oversiktsforfatterne i at den ikke har fanget opp studier som tar høyde for kvaliteten på interaksjonen mellom lærer og elev i klasserom. I tillegg har den ikke iden- tifisert tiltak som integrerer elementer av både hjemme- og skolebaserte programmer (Kim & Quinn, 2013). Her foreligger det muligheter for å videreutvikle de eksisterende tiltakene og å sette i gang flere evalueringsstudier også i land utenfor Nord-Amerika, for eksempel i Norge. Videre kritiserte oversiktsforfatterne at tilta- kene i mindre grad hadde fokusert på ordforråd, selv om vokabular ble målt. Ut fra tidligere opp- summert forskning vet vi at særlig vokabular er avgjørende for å forutse senere leseferdigheter (Aukrust, 2001). Samtidig må en være klar over at tiltak begrenset til feriene i seg selv setter be- grensninger i effekten på lengre sikt. En viktig begrensning knyttet til effekten av tiltak i sommerferie er nettopp knyttet til tid . Ettersom slike programmer er relativt kortvarige, og forskning samtidig viser til at effekten avtar etter en avgrenset tidsperiode, burde en sette i gang oppfølgende til- tak gjennom hele skoleåret gjennom lærerinitierte instruksjon (Kim & Quinn, 2013). Videre studier kunne for eksempel se på den kombinerte effekten av både sommerskolen og skolefritidsordningen. For å oppnå en videre reduksjon av sosiale ulik- heter i utdanning, trenger vi flere studier om effekt av tiltak knyttet til flere arenaer, både innen og uten- for skolens kjernetid. NOTER 1 Et 95 % konfidensintervall angir intervallet at vi med 95 % sannsynlighet kan si at gjennomsnittet av populasjonen ligger innenfor. 2 I metaanalyser er Cohen’s d (1988) blant de mest brukte effektstørrelser som uttrykker forskjell mellom gruppene som en standardisert enhet; resultater fra ulike studier blir dermed sammenlignbare, selv om de ulike studiene bruker tester med ulike skalaer eller poeng. Cohen’s d er enn effektstørrelse uttrykt i standardavviksenheter. En effekt- størrelse lik 1 tilsvarer for eksempel at barn som får et tiltak skårer ett standardavvik høyere enn de i kontrollgruppen.

litteratur Aukrust, V.G. (2001). Tidlig språkstimulering og livslang læring – en kunn- skapsoversikt. Rapport utarbeidet for Utdannings- og forskningsdeparte- mentet. Oslo. Bakken, A., & Elstad, J.I. (2013). Kunnskapsløftet og sosioøkonomiske forskjeller i skoleresultater. I: B. Karseth, J. Møller & p. Aasen (Eds.), Re- formtakter. Om fornyelse og stabilitet i grunnopplæringen (211-227). Oslo: Universitetsforlaget. Becker, M., Stanat, P., Baumert, J., & Lehmann, R. (2008). Lernen ohne Schule. Differenzielle Entwicklung der Leseleistungen von Kindern mit und ohne Migrationshintergrund während der Sommerferien. [Learning outside of school: Differential development of reading comprehension in children with and without immigrant background during summer vacation]. Kölner Zeitschrift Für Soziologie Und Sozialpsychologie, 48 (252-276). Caro, D.H., & Lehmann, R. (2009). Achievement inequalities in Hamburg schools: how do they change as students get older? School Effectiveness and School Improvement, 20 (4), 407–431. Cohen, J. (1988). Statistical power analysis for the behavioural sciences . Hills- dale, New Jersey, Hove and London: Lawrence Erlbaum Associates, Downey, D.B., Von Hippel, P.T., & Broh, B.A. (2004). Are schools the great equalizer? Cognitive inequality during the summer month and the school year. American Sociological Review, 69 (613-635). Eccles, J.S., Barber, B.L., Stone, M., & Hunt, J. (2003). Extracurricular Activities and Adolescent Development. Journal of Social Issues, 59 , 865–889. Hattie, J. (2009). Visible Learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement . London, New York: Routledge. Kim, J.S., & Quinn, D.M. (2013). The Effects of Summer Reading on Low- Income Children’s Literacy Achievement From Kindergarten to Grade 8: A Meta-Analysis of Classroom and Home Interventions. Review of Educational Research, 83 (3), 386–431. doi: Doi 10.3102/0034654313483906. Kraaykamp, G. (2003). Literary socialization and reading preferences. Effects of parents, the library, and the school. Poetics, 31 , 235–257. Lauer, P.A., Akia, M., Wilkerson, S.B., Apthorp, H.S., snow, D., & Martin-Glenn, M.L. (2006). Out-of-school-time programs: A meta-analysis of effects for at-risk students. Review of Educational Research, 76 (275-313). Littell, J. (2013). The Sciences and Practices of Research Synthesis. Journal of the Society for Social Work and Research, 4 (4), 292–299. Teaching children to read: An evidence based assessment of the scien- tific research literature on reading and its implications for reading instruction, January 20, 2014 (2000). Nye, B., Konstantopoulos, S., & Hedges, L. (2004). How large are teacher effects? Educational Evaluation and Policy Analysis, 26 (3), 237–257. Turmo, A., Guttersrud, Ø., Elstad, E., & Olsen, R. ( 2009). The impact of attending after-school care schemes on science achievement in primary school: A Norwegian study. International Journal of Educational Research, 48 (5), 331–341.

Sabine Wollscheid , dr. phil. er forsker ved Seksjon for velferdstjenester ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, der hun arbeider med utarbeidelse av systematiske kunnskapsoppsummeringer og for- midling av disse. Hun har doktorgrad i utdannings- sosiologi ved Universitetet i Trier, Tyskland. Doktor- gradsavhandlingen handlet om familiens betydning for barns språk- og leseferdigheter. Hun har tidligere arbeidet ved Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring. Hun er spesielt interessert i sosiale ulikheter knyttet til utdanning og skole.

67

Bedre Skole nr. 2 ■

2014