Bedre skole nr. 2-2014

Lekser i TIMSS og i norsk skole

■ ■ av odd harald valdermo

PISA og TIMSS har i mange år gjort internasjonale sammenligninger av elevers kompetanse i realfag. Ingen av dem kan ut fra forskning begrunne hvorfor norske elever ikke gjøre det bedre når vi sammenligner med andre land, men kommer likevel med forslag til forbedring. TIMSS har i sine undersøkelser blant annet tatt opp lekser – spørsmålet er om de har et godt nok grunnlag for de anbefalingene de gir.

TIMSS 2011 1 viser at både lærere og elever trives i norsk skole. Det er gledelig. Slike data velger man å tro på, selv om det kan være tolkningsmulighe- ter. Skolebesøk de senere år har vist større ro i klassene enn tidligere, noe som støtter resultatene om trivsel 2 . På den andre siden er økningen i fra- vær de aller siste årene etter regelendring et uro- vekkende signal. Trivsel skulle gi et godt grunnlag for bedre læringsresultater, men det er visst ikke så enkelt. Tross stor trivsel blant både elever og lærere er ikke lærerne helt fornøyd med elevenes faglige resultater, ifølge TIMSS. TIMSS finner en «indikasjon» på sammenheng mellom vektlegging av læringsmiljø og elevprestasjoner, men ikke mer enn at det kan skyldes andre forhold. Likevel: et

godt læringsmiljø er utvilsomt viktig for trivsel, og for læring og utvikling.

Om å forske med begreper i endring TIMSS stiller mange viktige spørsmål til grunn- skolelærere om lekser, de samme i 2003, 2007 og 2011, nesten like for matematikk og naturfag. Vi henter data fra de to siste rapportene. Så ofte som ordet lekse brukes i hjem, skole og samfunn, er det overraskende at lekser fortsatt har så liten plass i lærerutdanning, og er med ett hederlig unntak 3 fraværende i skoleforskning og faglitteratur 4 . Kulturen med hjemmelekse var tidligere, satt på spissen, en form for omvendt tilpasset opplæ- ring: de som fikk gjort minst på skolen, fikk mest hjemmelekse, og var forventet å stille likt med de raskeste neste dag. Tradisjonelt har lekser vært hjemmearbeid. Men i dag kan lekse være å gjøre oppgaver i en arbeidsplan – i skoletiden. TIMSS-forskerne visste at ordet lekse kan ha ulike betydninger (TIMSS 2007:132). Likevel er dette ikke presisert i spørs- målene til lærerne, noe som kan ha betydning for lærernes svar, og dermed skape usikre data. Etter at TIMSS Advanced 2008 la fram sine rapporter om videregående skole, der elevene

Foto: © EM Art

68

Bedre Skole nr. 2 ■

2014