Bedre skole nr. 2-2014

Foto: © christingasner

svarte på spørsmål om blant annet lekser, sto følgende overskrift i Aftenposten 16. september 2010: «Lekser + lekser = gode karakterer». TIMSS-forskerne hevdet at når man sammen- lignet klassevis , fant man at mer lekser ga bedre resultater. TIMSS så dette som så interessant at man anbefalte det for hele skoleverket, uten å ha oversikt over konsekvenser. Om likhetstegn i matematikk Misbruk av likhetstegn har alltid vært en alvorlig sak i matematikk. I avisoppslaget er likhetstegnet tvilsomt av flere grunner. Én er at mange skole- flinke elever kan oppnå gode resultater helt uten å gjøre hjemmelekser, noe alle vet. TIMSS finner rimelig nok ikke samsvar mellom elevenes faglige skår og tid brukt på lekser på individuelt nivå. En del elever har oppfattet og bruker muligheten til å gjøre mer av læringsarbeidet i skoletiden. Selv om man finner sammenhenger mellom tid på lekse og læringsresultater på klassenivå, sier forskerne at motsetningene mellom individsvar og klassesvar gjør tolkningen problematisk. Den to-nivå-forskningen som gjennomføres og beskri- ves i rapporten, er spennende lesning. Spørsmålet er likevel om dette grunnlaget er godt nok som

anbefaling til hele skoleverket uten at konsekven- sene er vurdert 5 . En del elever (les jenter) legger nok tid på hjemmelekser i tillegg til å være plikt- oppfyllende på andre måter 6 . Flere konsekvenser tas opp etter hvert. Hjemmelekser kan delvis være en kompensa- sjon for tidstapet i skoletiden. Haug (2012) 7 anty- der rundt 30 prosent tidstap på ungdomstrinnet bare ved å registrere aktivitet som går til annen virksomhet. Valdermo og Eilertsen (2002) 8 ope- rerte med nær halve skoletiden som tidstap for en del elever i videregående skole ut fra observert fravær av faglig fokus. Om klassen mister 5 minut- ter for hver vanlige skoletime, går 3 hele uker til spille i løpet av skoleåret. God tidsutnyttelse er med stor sannsynlighet læreravhengig. Gode svar på spørsmål om lekser finner man neppe ved å studere lekser isolert, men der lekser ses i en total situasjon med undervisning, faglig tema, elevforutsetninger, elevvurdering, osv. Ikke bare et spørsmål om kvantitet En annen svakhet ved TIMSS sin lekseforskning er at det bare stilles kvantitative spørsmål om lekser, som hvor mange, hvor mye, hvor ofte. Selv spørs- mål om type lekse får et kvantitativt preg: omfang

69

Bedre Skole nr. 2 ■

2014