Bedre skole nr. 2-2014

Mobbetallene synker – men tallene reflekterer kanskje ikke virkeligheten Tallene fra elevundersøkelsen rapporterer om at mobbing i 2013 er betydelig lavere enn i 2012. Fra et relativt stabilt nivå på rundt 6,8 prosent over flere år, viser tallene fra Elevundersøkelsen at bare 4,2 prosent av elevene rapporterer ommobbing. Det burde det ha vært grunnlag for feiring – hvis vi hadde vært sikre på at tallene reflekterer virkeligheten.

Trenger fortsatt spesifikke tiltak mot mobbing Er det noen grunn til at vi vil kunne begynne å se lavere mobbetall i skolen? – Vi har hatt en lang periode nå med relativt høye mobbetall. Den rødgrønne regjeringen lyktes ikke i å holde trykket oppe på samme måte som Bondevik- regjeringen, i alle fall ikke i starten. Og da steg tallene igjen. Men det skjer en del positivt nå: Man har gått inn med direkte støtte til fire internasjonalt anerkjente mobbeprogrammer, noe som bidrar til fagmiljøet rundt mobbing, og som gjør at skolene kan ta et godt program i bruk til en overkommelig pris. Vi har også fått Djupedalutvalget som skal vurdere tiltak mot mobbing, og vi har nylig fått et nasjonalt prosjekt som skal støtte skoler som i særlig grad sliter med mobbeproble- matikk. Det blir spennende å se om den nåværende regjeringen vil holde trykket innenfor dette arbeidet oppe. Personlig er jeg særlig opptatt av at vi ikke bare må satse på å bedre skolemiljøene generelt, men at vi fortsatt må ha spesifikke tiltak som retter seg direkte mot mobberne og de som blir mobbet. Forskningen viser at vi trenger begge deler dersom vi skal lyk- kes i å redusere mobbing i vesentlig grad, sier Roland.

Utdanningsdirektoratet erkjenner selv at endringene i Elevundersøkelsen gjør det vanskelig å sammenligne med tidligere år, ettersom man har gjort visse endrin- ger i undersøkelsen som kan ha påvirket elevenes forståelse av spørsmålet om mobbing. Marit Hognestad i Utdanningsdirekto- ratet sier at endringene i undersøkelsen er gjort av tre grunner. For det første ønsket man å oppdatere undersøkelsen i henhold til nyere forskning, blant annet på det som handler om læringsmiljø. For det andre ønsket man å gjøre den mer egnet til lokal oppfølging av resultatene. Undersøkelsen var dessuten for omfat- tende, man ønsket å gjøre den kortere. – Når man gjør endringer, så vil man alltid risikere at det blir vanskelig å sam- menligne med tidligere år, sier Hognestad. Metodikken for klartlegging er endret Erling Roland ved Nasjonalt senter for læ- ringsmiljø og atferdsforskning i Stavanger mener det er to faktorer som gjør at un- dersøkelsen fra 2013 kan være vanskelig å sammenligne med tidligere år. – For det første ble tidspunktet for undersøkelsen flyttet fra våren til høsten. Det kan ha betydning når svarene man får, baserer seg på en kortere periode der eleven naturlig nok har gjort seg færre erfaringer, sier han. Men mer alvorlig er ifølge Roland at selve metodikken som ble brukt for å kartlegge, er endret. – Jeg tror hvem som helst som tar en rask titt på spørsmålene i undersøkelsen

vil kunne se dette. Problemet er at før man kommer til spørsmålet om eleven er blitt mobbet, så kommer det en rekke spørsmål som har å gjøre med faktorer som man vanligvis ville hatt med i en un- dersøkelse om mobbing, det vil si erting og ulike former for krenkelser. Faren er at når eleven allerede har svart på disse, så vil i alle fall noen av dem tro at de ikke engang til skal svare på det samme når de blir spurt om mobbing. Spørsmålene har på en måte «brent ut» temaet før man kommer til mobbespørsmålet, og vi kan få en feilaktig rapportering sam- menlignet med tidligere år. I årene 1995 til 2008 bidro du selv med landsdekkende undersøkelser for å kartlegge mobbetall, hvorfor sluttet dere med dette? – Det viste seg praktisk umulig å ha to slike undersøkelser; vår egen og den obligatoriske Elevundersøkelsen. Det er grenser for hvor mange skjema folk kan ta seg tid til å svare på, og da Elevun- dersøkelsen kom, måtte vi basere oss på denne om de landsdekkende trendene.

Foto: © Farina3000

Bedre Skole nr. 2 ■

2014

Made with