Bedre skole nr. 2-2014

Hva så? Den store trivselen som elever og lærere opplever i norsk skole, er viktig å ta vare på. De endringer man skulle ønske å gjøre, må ha sterk legitimitet. Vi lar Svein Sjøberg peke på mulige konsekvenser: « Er prisen for å bli en Pisa-vinner at elevene lærer seg å mislike faget? » 11 En viktig kvalitet ved gode skoler kan være at elevene får gjort mest mulig av skolearbeidet i skoletiden. Det bidrar til å utvikle gode arbeidsvaner og sikrer elever mer rom for annen, utviklende og noen ganger forpliktende virksomhet etter skoletid. NOTER 1 På fins alle rapporter fra TIMSS Norge. 2 Passer godt inn i diskusjonen om «Generasjon Lydig» i Aftenposten september 2013. 3 Grepperud og Skrøvset (2012): Undervisningslære. Ek- sempler, ideer og refleksjoner, Gyldendal. 4 I Imsen sine to «mursteiner» på til sammen 1000 sider, Lærerens verden (2012) og Elevens verden (2009), nevnes lekse kun ett sted, da i betydningen ukelekse (arbeidsplan). 5 Forskningskvaliteten er neppe i samsvar med de krav organisasjonen bak TIMSS, IEA, har for publisering. 6 Se Aftenposten 17.8.2013, innslaget Sykt flinke. 7 Haug, P. (2012): Komparative studiar: Har dei verdi? i Hopfenbeck et al: Kvalitet i opplæringa. Univ.forlaget. 8 Valdermo og Eilertsen (2002): En læringsbevisst skole. Høgskoleforlaget. 9 Se sluttnote 1. 10 Bruk av IKT for såkalt «omvendt undervisning» (flipped classroom) kan inngå her. Men også slike opplegg kan ha ulike kvaliteter. 11

lekser som arbeidsmåte eller å gjennomgå hjem- melekser som har vært gitt? For hvem? TIMSS går klart for langt ut fra egen forskning med sin konklusjon når de hevder at bedre opp- følging av lekser i Norge er årsaken til at nor- ske 8.-klassinger tar inn på svenskene (TIMSS 2013:133). I kapittel 2 i samme bok sier de at den norske fremgangen skyldes større læringstrykk, uten at oppfølging av lekser er med i det TIMSS definerer som læringstrykk! Det har også vært lagt ned en stor innsats med leksehjelp fra mange frivillige. Nettsøk vil vise varierende, men mest skuffende resultater. Få vil bli overrasket over det, ikke minst fordi sam- menhenger mellom undervisning og lekselæring mangler. Kari Mogstads store skår i gleden ved å være leksehjelper, var blant annet at leksene ikke var tilpasset elevene hun skulle hjelpe. Å øke omfang av lekser er i seg selv en primitiv løsning om ikke kvalitet og tilpasning legges til grunn. Arbeidsplaner – et tveegget sverd? Innføring av arbeidsplaner i skolen har ikke bare endret leksebegrepet. Arbeidsplaner skulle gi elev- ene mulighet til å gjøre leksene når det passet hver og en. Det kan motivere, men kan også føre til utsatt arbeid og skape problemer fordi gjennom- gåelser har mindre verdi dersom elevene ikke har gjort leksene. Samspillet mellom undervisning og lekse er viktig for motivasjon, for oppfølging og læringskontroll, og særlig viktig for fag med hierarkisk oppbygging. Det nevnte innslaget med =-tegn i Aftenposten har mange gode tanker om matematikkundervisning. Men arbeidsplaner gjør noe av det forskerne foreslår vanskelig å gjen- nomføre, særlig i grunnskolen. Skolens bruk av arbeidsplaner bør også komme i et sterkere søke- lys på grunn av faglig kommunikasjon, samspill, motivasjon og arbeid med læringsstrategier.

Odd Harald Valdermo har jobbet en generasjon som realfaglærer i videregående skole, mange år med lærerutdanning (ppu) i Tromsø og med aksjonsforsk- ning på elevvurdering og læringsstrategier i vg1. Han er forfatter og medforfatter av diverse bøker i realfag og pedagogikk. For tiden er han emeritus ved UiT, Norges arktiske universitet.

71

Bedre Skole nr. 2 ■

2014

Made with