Bedre skole nr. 2-2014

Dagsaktuell nasjonal satsing på praksisnærhet i kompetanseutvikling

Skolebasert kompetanseutvikling for ungdomstrinnet har vært et pilotprosjekt i regi av Utdanningsdirektoratet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Dette prosjektet er det mest omfattende tiltaket i forbindelse med Utdanningsdirektora- tets nasjonale satsing, Ungdomstrinn i utvikling, og har vært tidfestet til 2012/2013. 22 kommuner har deltatt i piloten med til sammen 37 skoler. Erfaringer fra denne piloten har dannet grunnlaget for planleggingen av skolebasert

kompetanseutvikling i fullskala. Det er laget en plan for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet i tids- perioden 2013-2017, hvor både informasjon om finansier- ing, og flere detaljer om roller og organisering er beskrevet (www.udir.no). Borgheim ungdomsskole var ikke med i piloten, men de jobber i tråd med prinsippene for skolebasert kompetanse- utvikling.

hvilke faktorer som gjør at noen opplever det som mindre meningsfullt å delta.

Formålet med denne type utviklingsprosesser er å skape åpenhet, rom for refleksjon og kultur for læring ved å fokusere på menneskelige ressurser som allerede finnes i organisasjonen, for igjen å kunne utnytte og utvikle skolens samlede kunn- skapstilfang. Borgheim ungdomsskole Borgheim ungdomsskole er et godt eksempel på en skole som arbeider i tråd med skolebasert kom- petanseutvikling. Utviklingsarbeidet på skolen baserer seg på kollegaobservasjon, etterfulgt av interaktive refleksjonssamtaler. Hensikten er at lærerne skal få mulighet til å profesjonalisere seg i lærerrollen. Dette skjer gjennom at lærerne er tett på egen og andre læreres pedagogiske praksis. Med utgangspunkt i relevant forskning om hva som er god undervisningspraksis, er det meningen at lærerne skal jobbe systematisk for å profesjo- nalisere lærerrollen. Dette foregår gjennom et kriteriesett som fungerer som et forskningsbasert verktøy. Samtidig vil refleksjonsarbeidet gi mulig- het til å sette ord på den «tause kunnskapen», den kompetansen og kunnskapen som støtter seg på erfaring, det pedagogiske skjønn . Et møte mellom evidensbasert kunnskap og det praktiske skjønn vil på denne måten finne sted. Bjørnsrud (2009) drøfter i boken Skoleutvik- ling – tre reformer for en lærende skole , forholdet mellom evidensbasert kunnskap og de praktiske erfaringer. Han er tydelig på at den evidensbaserte

L æring i lokalt utviklingsarbeid Jeg har i min studie fått inn empiri fra lærere og rektor ved Borgheim ungdomsskole for å finne svar på følgende problemstilling: «Hva fremhol- der skoleleder og lærere i en skole som kjennetegn når skolebasert kompetanseutvikling oppleves som meningsfylt?» I dette arbeidet grep jeg fatt i og gikk dypere inn i følgende tre forskningsspørsmål: 1. Hvilke faktorer må være til stede for at læring aktiveres og forløser lærerkollegiets kollek- tive kompetanse? 2. På hvilken måte kan læreres erfaringer bidra til å heve kvaliteten på skolens praksis? 3. På hvilken måte kan skoleleder legge til rette og åpne for en tydeligere ansvarliggjøring av lærerne, slik at det skaper mening og læring? Skolebasert kompetanseutvikling Utdanningsdirektoratet gir følgende definisjon av begrepet skolebasert kompetanseutvikling: Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hen- sikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid (www.udir.no).

74

Bedre Skole nr. 2 ■

2014