Bedre skole nr. 2-2014

Oppsummering av studiens hovedfunn Som faktarammen med studiens hovedfunn viser, indikerer datamaterialet først og fremst at skolen kan arbeide for å være en lærende organisasjon uten at den nødvendigvis må skaffe seg mer kunn- skap utenfra. Deltakerne uttrykker tydelig at den kunnskapen som allerede finnes i organisasjonen, kan settes i system og benyttes, og at dette er det som gir størst mening i kompetanseutviklingsar- beid og profesjonalisering av lærerrollen. For det første viser datamaterialet at det er påfallende stort samsvar mellom lærerne og sko- leledelsen i oppfatningen om det er meningsfullt, verdifullt og lærerikt å utvikle praksis gjennom å reflektere over praksis. Læring i kontekst og språkliggjøring av erfaringer og kunnskap ble løftet frem som meningsbærere i skolebasert kompetanseutvikling. For det andre er utvalget i sin helhet klare på at det å arbeide ut ifra et sett kriterier er avgjørende for å kunne holde fokus og få noe ut av observasjo- nene og refleksjonssamtalene. Skoleleder var i til- legg klar på at disse kriteriene måtte representerer et forskningsbasert grunnlag i arbeidet. For det tredje ble relasjonen mellom medlem- mene i praksisfellesskapene presisert som betyd- ningsfull. Det ble også understreket av alle respon- dentene at hver og en lærer måtte være villig til å være kritisk til egen praksis, og at det å jobbe mot en større åpenhet på dette området er avgjørende for å lykkes. Det kom fram at observatør ikke måtte se seg selv som en «dommer» som skulle avgjøre om undervisningen til sin kollega var god eller dårlig, og at rollene og kriteriene burde bli definert på forhånd. Her ble det også presisert at det ikke nødvendigvis er skoleledelsen som egner seg best til denne oppgaven; lærerne seg imellom er mer likestilte, og avstanden mellom rollene er mindre. Det ble hevdet at lærerne trolig er de som sitter på den nyttige og meningsfulle kunnskapen og erfaringen fra praksisfeltet. Trygghet ble også satt frem som et viktig moment i sammenheng med dette, og at ledelsen i større grad enn en læ- rerkollega kunne bidra til utrygghet og følelsen av å bli bedømt.

Hovedfunn Empirien viser følgende indikasjoner i forbindelse med forskningsspørsmålene: Hvilke faktorer må være til stede for at læring aktiveres og forløses i lærerkollegiets kollektive kompetanse? • Gjennomføring av refleksjonssamtale i etterkant av observasjon • Klare kriterier som utgangspunkt observasjon og refleksjonssamtale • Åpenhet omkring og vilje til å være kritisk til egen praksis • Gode relasjoner mellom observatør og den som blir observert På hvilken måte kan læreres erfaringer bidra til å heve kvaliteten på skolens praksis? • Erfaringsdeling mellom lærere • Kontekstbundet, at erfaringene som deles kan settes i kontakt med den kontekst lærerne befinner seg i • Avdekke og sette fellesskapets ressurser i spill med hverandre • Språkliggjøring av pedagogisk skjønn og den «tause kunnskapen», slik at den kan brukes mer tilsiktet På hvilken måte kan skoleleder legge til rette og åpne for en tydeligere ansvarliggjøring av lærerne, slik at det skaper mening og læring? • Samordning av lederoppgaver basert på kompetanse, ikke formelle posisjoner • Felles utgangspunkt og ståsted slik at alle opplever å jobbe mot samme mål • Tilrettelegging fra ledelsens side, samt invitere og åpne opp for konkret medansvar og medledelse

78

Bedre Skole nr. 2 ■

2014