Bedre skole nr. 2-2014

For det fjerde fremhever skoleleder at det å gi lærerne tilstrekkelig med tid, er en viktig faktor for å kunne lykkes. Det å legge til rette for struktur og være tydelig på forventninger, mente hun også hadde stor betydning. Dette med nok tid ble også uttrykt av samtlige lærer-respondenter, og i tillegg fremhevet de betydningen av at ledelsen overførte ansvar og var samarbeidsvillige og fleksible. For det femte mente lærerne at det å få ansvar for ledelsesoppgaver knyttet til skoleutvikling ga demmotivasjon. De mente dette var helt nødven- dig for å kunne utvikle et meningsfylt eierforhold til endringsarbeidet og for å kunne få mulighet til å medvirke i utviklingen av den skolen de ønsket å skape. Skoleleder var enig i at det å distribuere ledelsespraksis på denne måten var fordelaktig, men følte likevel behov for å ha en overordnet kontroll over kvaliteten på arbeidet som ble utført av lærerne. Lærerne mente imidlertid at ledelsen kunne miste innsikten i lærernes praksis og bli for distansert i forhold til «det virkelige livet i skolen» dersom de fraskrev seg for mye ansvar og ikke del- tok tilstrekkelig. En balanse når det gjaldt overfø- ring av ansvar til lærerne og ledelsens deltagelse, ble nevnt som viktig av flere av respondentene. I videre arbeid kunne det ha vært interessant å undersøke om elevene faktisk opplever et reelt læ- ringsutbytte i kraft av lærernes kompetanseutvik- ling. Hvilken interaksjon finnes i klasserommet? Er atferden læringsorientert? Er det indikatorer på at elevene er passive, eller på at de er konsentrerte og engasjerte i hvordan læreren legger opp under- visningen sin? Opplever elevene at de lærer mer? Dette er eksempler på spørsmål som kunne gitt et bilde av i hvilket format et slikt skolebasert kom- petanseutviklingsprosjekt helt konkret kommer elevenes læring til gode. Lillejord (2003) uttaler det slik: «Elevenes læring er skolens kjerneakti- vitet og det som til syvende og sist legitimerer all annen aktivitet» (Lillejord, 2003: 21).

litteraturliste Aubart, A.M., Bakke, I.M. (2008). Utvikling av relasjonskompetanse. Nøkler til forståelse og rom for læring. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Berg G. (2000). Skolekultur. Nøkkelen til skolens utvikling . Oslo: Gyldendal Akademiske Bjørnsrud, H., Nilsen, S. (red) (2011 ). Lærerarbeid for tilpasset opplæring – tilrettelegging for læring og utvikling. Oslo: Gyldendal Akademisk. Bjørnsrud, H. (2009). Skoleutvikling – tre reformer for en lærende skole . Oslo: Gyldendal Akademisk. Bolman, G.L og Deal, E.T. (2009). Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse: Struktur, sosiale relasjoner, politikk og symboler. Oslo: Gyldendal Akademisk. Dale, E.L. (2011). Utdanningsvitenskap og pedagogikk . Oslo: Gyldendal Aka- demisk. Dewey, J. (1916). Democracy and Education: An Introduction to the Philo- sophy of Education. New York: Macmillan Company. Dewey, J. (1974). Erfaring og Opdragelse . København: Christian Ejlers. Gronn, P. (2003). The NewWork of Educational Leaders. Changing Leadership Practice in an Era of School Reform. London: Paul Chapman Publishing. Hargreaves, A. (1996). Lærerarbeid og skolekultur. Læreryrkets forandring i en postmoderne tid . Oslo: Ad notam Gyldendal. Harris, A. (2004). Distributed Leadership and School Improvement. Leading and Misleading ? Educational Management Administration & Leadership, 32 (1), s. 11–24. Kolb, D.A. (1984). Experiental learning: experience as the source of learning and delvelopment. Englewood Cliffs, N. J.: Prentice – Hall. Lave, E., Wenger, E. (2003). Situeret læring og andre tekster . København: Hans Reitzels Forlag. Lillejord, S. (2004). Ledelse i en lærende skole . Oslo: Universitetsforlaget. Møller, J. og Fuglestad, O.L. (red). (2006). Ledelse i anerkjente skoler. Oslo: Universitetsforlaget. Piaget, J. (1970). Genetic Epistemology . New York: Columbia University Press. Polanyi, M. (1967). The Tacit Dimension. Doubleday, N.Y. og Routhledge & Keagan Paul, London. Norsk utgave: 2000. Spartacus Forlag. Printed in Norway, Valdres. Postholm, M.B. (2012). Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling . Tapir akademisk forlag. Trondheim. Roald, K. (2012). Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring. Når skole og skoleeigar utviklar kunnskap. Bergen: Fagbokforlaget. Schön, D.A. (1983). The Reflective Practitioner. How Professionals Think in Ac- tion. Maurice London: Temple Ltd, Gloucester Mansions, Cambridge Circus. Senge, M.P. (1999). Den femte diciplin: Den lærende organisations teori og praksis . Århus: Klim. Spillane, J.P. (2006). Distributed Leadership . San Francisco: Jossey-Bass St. meld. nr. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Wenger, E. (2004). Praksis Fællesskaber. Læring, mening og identitet . Kø- benhavn: Hans Reitzels Forlag Internettadresser: ,

Annette R. Schømer har mastergrad i utdannings- ledelse og er inspektør ved Teigar ungdomsskole, Nøtterøy. Hun har også arbeid på Høgskolen i Vestfold som veileder for studenter som skriver masteroppgaver.

79

Bedre Skole nr. 2 ■

2014