Bedre skole nr. 2-2014

FORGRUNN

Profesjonell usikkerhet som metode – en håndbok for vanskelige mobbesituasjoner

■ ■ tekst og foto : tore brøyn

Vanskelige mobbesituasjoner gjør det nødvendig å handle raskt, men ikke for raskt. For du må alltid være åpen for at du kanskje blir lurt – dine observasjoner og vurderinger av miljøet stemmer kanskje ikke med virkeligheten. Når erfarne lærere blir oppmerksomme på dette, ser de lettere ting som de før ikke ville ha sett.

Erlend Moen er lektor og skole- veileder i skoleteamet på Dagskolen i Trondheim. Han har erfaring fra barne- og ungdomsskoler i Trond- heim og har de siste årene jobbet med veiledning av skoler i saker som omhandler atferdsproblematikk og mobbing. Han leder Trondheim kom- munes lokale manifest mot mobbing og sitter som medlem av det regje- ringsoppnevnte Djupedalutvalget – tiltak for et godt skolemiljø. I år har han kommet ut med boka Slik stopper vi mobbing – en håndbok . Det meste som er skrevet om mob- bing, er skrevet av forskere som har gjort undersøkelser og skrevet utmerkede bøker basert på dette. Jeg har skrevet ut fra at jeg har hatt praksiserfaring gjennommange år, og jeg har vært med på å løse noen van- skelige mobbesaker. Mens en vanlig lærer kanskje bare ser to til tre alvor- lige saker i løpet av sin karrière, har vi arbeidet med svært vanskelige saker hele tiden og sett noen likhetstrekk. Vi vet mer nå om hva som virker i praksis. Hvorfor skriver du en ny bok om mob- bing, hva har du å tilføre feltet?

Jeg hevder ikke å kunne løse mob- beproblemer i norsk skole gjennom denne boka, den presenterer altså ikke et program, men har et mer av- grenset siktemål. Dette er en hånd- bok for de tilfellene hvor problemet allerede er oppstått, og den beskriver en metode for hvordan man da kan gå fram. Den går i korthet ut på at alle mis- tanker må tas på alvor og at man må reagere svært raskt. Men man skal ikke ta for gitt at egne eller andres observasjoner stemmer, man skal undersøke grundig for å finne ut hva som skjer, hvorfor det skjer og hvem som er involvert. Slurving her vil ødelegge for fortsettelsen. Derfor er dette, som jeg kaller avdekkingsfasen , kanskje den viktigste fasen. Når man så har avdekket, må man spørre: var dette mobbing? Dette må man vite, ellers risikerer man å sette i gang med tiltak som ikke virker. Hvis ja, må mobbingen stoppes. Tiltakene må dimensjoneres etter alvorlighets- graden. Dersom man finner ut at det som Hvordan vil du med få ord beskrive denne metoden?

skjedde, ikke kan karakteriseres som mobbing, må man passe på å ikke gå i den fella som mange skoler gjør: De trekker et lettelsens sukk og slår fast at det ikke er nødvendig med tiltak. For selv om det som skjedde ikke nødvendigvis er mobbing, har man fortsatt et problem å løse, et problem som må tas på alvor. Det virkelige endringsarbeidet skjer i oppfølgingen etterpå, og jeg tror at mange mislykkes akkurat her, fordi de ikke tar oppfølgingen på alvor. Det jeg skriver om oppfølging, er det som tydeligst skiller denne boka fra andre som er skrevet om temaet. Oppfølgingen omfatter både de som plager og de som blir plaget. Du er også opptatt av samarbeid og oppfølging av foreldrene. Foreldrene vil som regel være samar- beidsvillige hvis de bare får beskjed om hvilken atferd man ønsker å endre. Men det går gjerne galt dersom de bare får beskjed om at «datteren din mobber andre». Når det gjelder foreldre som har bekymret seg, men hvor skolen fin- ner ut at dette ikke er en mobbesak, så er det spesielt viktig at skolen

8

Bedre Skole nr. 2 ■

2014