Bedre skole nr. 2-2014

FORSKNING PÅ TVERS AV FRØYDIS HERTZBERG I denne spalten kommer Bedre Skole til å gi smakebiter av prosjekter som foregår innenfor rammene av KiS (Kunnskap i skolen) ved Universitetet i Oslo. I KiS samarbeider forskere fra fem fakulteter om å bringe fram skolerelevant forskning. KiS har tre prioriterte områder: Realfag i utdanning, Språk i utdanning og Styring, ledelse og organisering av skolen. Frøydis Hertzberg er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, og faglig leder for KiS.

Grammatikken i skolen – klart for en omkamp?

Grammatikken har mer eller mindre forsvunnet fra undervisningen, og forskningen har ikke gitt mange gode grunner til å ta den inn igjen. Men nå er det kommet resultater som kan tyde på at grammatikkundervisning likevel kan bære frukter. Det er imidlertid noen forutsetninger som må til for at den skal virke.

«Hvorfor er det blitt så vanskelig å snakke om språket?» var overskriften på Tore Brøyns intervju med Lars Anders Kulbrandstad i forrige nummer av Bedre Skole. Utgangspunktet er interessant: redaktøren hadde opplevd hvordan en tilsyne- latende enkel samtale om verbformer gikk i stå fordi ingen helt visste hvilke termer som «gjaldt». Kulbrandstad, som har arbeidet med grammatikk i skole og lærerutdanning i årtier, bekreftet at det har vært et terminologiskifte som uheldigvis har falt sammen med en generell svekkelse av grammatikkens plass i skolen. Derfor kommer vi sannsynligvis til å slite lenge med å få den nye forbedrede grammatikken inn i folks bevissthet, sier han. Det er interessant hvordan debatten om gram- matikk dukker opp med ujevne mellomrom i det fagdidaktiske landskapet. Helt siden den temmelig

deprimerende forskningen om grammatikkens manglende betydning for skriveferdigheten ble allment kjent i Norge, har grammatikkdisiplinen vært omgitt av ambivalens i utdanningssammen- heng. De engelske og amerikanske effektstudi- ene som kom jevnlig fra 1950-tallet og oppover, omtales med én stemme blant skriveforskere: grammatikkundervisningen har ingen påvisbar effekt på elevenes skriving. Man snakker da særlig om førstespråket, altså i vårt land norsk for elever med norsk som morsmål, men grammatikken er omstridt også i andrespråks- og fremmedspråkun- dervisningen. Dette er uten tvil en viktig grunn til det Kulbrandstad omtaler som den generelle svek- kelsen av grammatikkens plass i skolen. «Etter hvert brukte man ikke engang ordet ‘grammatikk’, og det som ble stående igjen, var temmelig tilfeldig og ufordøyd», sier han.

80

Bedre Skole nr. 2 ■

2014