Bedre skole nr. 2-2014

Foto: © vividcorvid

Tenke grammatikk på nytt Selv er jeg en av dem som gjennom mange år har båret fram kritikken av skolens grammatikkun- dervisning, og som i likhet med Kulbrandstad gjerne erkjenner at vi kan ha kastet barnet ut med badevannet. Derfor sperret jeg øynene opp da jeg støtte på en artikkel som faktisk setter dette spørsmålet i et nytt lys. Artikkelen er skrevet av en forskergruppe ved University of Exeter ledet av Debra A. Myhill, og har den talende tittelen Rethinking grammar. Studien er ifølge forfat- terne «the first large-scale study in any country of the benefits or otherwise of teaching gram- mar within a purposeful context in writing”. Det dreier seg om en såkalt randomisation controlled trial (Melby-Leervåg & Leervåg 2013) der halv- parten av deltakerne er med i en intervensjon og den andre halvparten utgjør kontrollgruppen. Studien konkluderer annerledes enn vi er vant til: her viser grammatikkundervisningen seg å ha påvisbar effekt. Etter ett år hadde alle elev- ene gjort framskritt, men framskrittet var nesten dobbelt så stort i intervensjonsgruppen som i kontrollgruppen, og forskjellene var signifikante. Framskrittet gjaldt imidlertid først og fremst de høytpresterende elevene. Studien var såpass finurlig designet at jeg ville vite mer, og jeg inviterte Debra Myhill til å holde et seminar i regi av Kunnskap i skolen (KiS). Det gjorde hun, og det var svært interessant å sam- menligne Myhills beskrivelse av grammatikk- diskusjonen i England med den her hjemme. I begge land er det et gap mellom forskernes syn på

verdien av grammatikkundervisning og det «folk flest» mener (det siste kalte hun the politicians’ and taxidrivers’ view of grammar) . Begge land har også en lang historisk tradisjon for å undervise i latinbasert grammatikk (slik også Kulbrandstad nevner i intervjuet med Brøyn), og i begge land ble skolegrammatikken svekket i takt med forsk- ningsresultatene fra siste halvdel av 1900-tallet. I England har man likevel gått mer til ytterlighe- tene: grammatikken forsvant først fullt og helt, men ble så tatt inn igjen – og det til gagns – under Thatchers regjeringstid. Av den grunn mente Myhill det var det et poeng å undersøke hvordan grammatikkundervisningen kan legges opp på en fornuftig måte. En britisk studie La oss da se på denne studien. Materialet består av 32 klasser (som ble redusert til 31) på åttende trinn, fordelt på en intervensjonsgruppe og en kon- trollgruppe. Begge gruppene fulgte den nasjonale læreplanen, der grammatikk utgjør et gjennomgå- ende element. I begge gruppene skrev elevene de samme tre teksttypene: fortelling, argumentasjon og poesi. Hver sekvens gikk over tre uker, og stu- dien totalt gikk over hele skoleåret. Elevene ble testet ved begynnelsen og slutten av skoleåret. I begge gruppene inngikk klasseromsobservasjoner og intervjuer med lærere og elever. Det som skilte de to gruppene, var selve inter- vensjonen. Mens lærerne i kontrollgruppene un- derviste som vanlig, ble de andre lærerne bedt om å følge et undervisningsopplegg som de i tillegg

81

Bedre Skole nr. 2 ■

2014