Bedre skole nr. 2-2014

generasjon dansklærere var fullstendig blanke på elementær grammatikk, sa han at det ikke var slik han hadde ment det – og så skrev han selv en innføring i grammatikk. Boka, som han til alt overmål kalte «Dæmonernes Port», er kommet i mange opplag og er fremdeles i salg. Det andre poenget gjelder at det særlig var de høytpresterende elevene som dro nytte av gram- matikkundervisningen. De lavtpresterende hadde problemer med det grammatiske metaspråket og var mindre tilbøyelige til å overføre trekk fra de ulike språkaktivitetene til sin egen skriving. For de fleste lærere er det trolig ingen overraskelse – grammatikken er abstrakt, den krever en viss evne til logisk tenkning og den har et omfattende begrepsapparat som stort sett ikke finnes i daglig- talen. Funnet svekker likevel et av hovedargumen- tene til tilhengerne av den såkalte sjangerpedago­ gikken, som vel er den eneste skrivepedagogiske retningen i dag som opererer med en betydelig grammatikkomponent. Sjangerpedagogikkens grunnsyn er at det særlig er elever ved såkalte disadvantaged schools som trenger grammatikk, samtidig som den grammatikken som brukes (den systemisk-funksjonelle), klart overgår den tradisjonelle grammatikken når det gjelder be- grepsapparat. (Om debatten rundt sjangerskolen, se Hertzberg 2001.). Det tredje og siste poenget skal jeg gjøre kort. Helt siden M87 har tonen i læreplanene vært at grammatikken skal være et «språk om språket» og at den skal knyttes til elevenes egen skriving. Hva er vel elementene i Myhills intervensjon annet enn nettopp det? Like riktig som å beskrive intervensjonen som en modell for god gramma- tikkundervisning, kunne vi kalle det en modell for god skriveundervisning. Det er bare det at denne skriveundervisningen ikke er mulig hvis læreren mangler det redskapet som grammatikken tilbyr. Ganske enkelt.

Foto: © YariK

referanser Brøyn, T. (2014). Hvorfor er det blitt så vanskelig å snakke om språket? Bedre Skole 1 , 8–9 Hansen, E. (2006. Dæmonernes Port. Materiale til studiet af dansk sprog. 5. utg. København: Hans Reitzels Forlag. Hertzberg, F. (2001). Tusenbenets vakre dans – Forholdet mellom form- kunnskap og sjangerbeherskelse. Rhetorica scandinavica 18, s. 92–105. Melby-Leervåg, M. & Leervåg, A. (2013). En revurdering av evidensbasert praksis. Bedre Skole 4, 75–79. Myhill, D.A., Jones, S.M. Lines, H. & Watson, A. (2012). Re-thinking grammar: the impact of embedded grammar teaching on students’ writing and students’ metalinguistic understanding. Research Papers in Education, 27 :2, 139–166.

83

Bedre Skole nr. 2 ■

2014