Bedre skole nr. 2-2014

forskergruppe under ledelse av so- siologen James Coleman (1966) en rapport som viste at familiebakgrunn betyr mer for den enkelte elevs læ- ringsutbytte enn det som kan måles av skolefaktorer. Colemans forsker- gruppe oppdaget dessuten at det var kjennetegn ved enkelte lærere som forklarte mer av variasjonen i elev- enes læringsutbytte enn noen annen faktor i skolen. Rapporten vakte stor oppsikt fordi den påviste at sosioøko- nomisk status (SØS), altså det elevene har med seg til skolen (og rundt seg gjennom hele skolegangen) har større betydning for deres læringsutbytte enn det skolen kan bidra med – det er med andre ord snakk om en Mat- teuseffekt. Dette var problematisk for alle som hadde et sterkt håp om at utdanning kan redusere forskjel- ler mellom elevene og bidra til sosial utjevning. I Norge fant sosiologene Hernes og Knudsen (1976) at også her ga foreldrenes utdanningsnivå størst utslag på hvilke karakterer elevene får på skolen. Nyere studier (Bakken 2009) viser at det fortsatt er slik at det er vanskelig for skolesystemet å kom- pensere for den ulikheten barn kom- mer til skolen med. Hjemmemiljøet er robust. Samtidig antyder Bakken at det fins skoler som mer enn andre klarer å kompensere for foreldrenes utdanning, og at det med riktig inn- sats kan være mulig å redusere noe av forskjellene i skolen. Han mener at det

Foto: © danimarco

å skape en best mulig skole for alle vil gi størst effekt for elever som har de dårligste forutsetningene, og påpe- ker at også skolens ressurssituasjon, læringsmiljø og sammensetning av elevmassen har betydning for ulikhet. Den viktigste faktoren I tillegg til at sosiologene begynte å in- teressere seg for utdanningsspørsmål på 1970-tallet, ble også andre faggrup- per engasjert for å finne ut hva som har effekt i utdanning. Økonomen Eric Hanushek presenterte tall som viste at hvilken lærer elevene har, betyr

mye for deres læringsutbytte, faktisk kan de elevene som har de dårligste lærerne, ligge et helt skoleår bak sine jevnaldrende (Hanushek 1971; 1992). Hanushek (1999) er også kilden til det som enkelte forskere presenterer som en vedtatt sannhet – at klas- sestørrelse ikke har noen betydning for elevenes læringsutbytte, selv om disse funnene er tilbakevist av andre forskere og hans egne konklusjoner (som bygger på statistiske effekter) ikke er like kategoriske. I den samme tradisjonen arbeider statistikeren William Sanders, som siden 1993

85

Bedre Skole nr. 2 ■

2014

Made with