Bedre skole nr. 2-2014

DEBATT

Fravær og nærvær Flere sanksjoner for å få elever til å møte på skolen er lite fruktbart. Man bør heller se kritisk på hvilke faktorer i skolen som fører til fravær – eller nærvær.

Skolelivskvalitet Elevers opplevelse av skolelivskvalitet er knyttet til å ha kontroll på skole- livet, oppleve mestring, jobbe med noe som gir mening og motivasjon, få erfaringer som gir dem tro på egen evne til å mestre dagen og morgenda- gen. Sist, men ikke minst, handler det om å inngå i relasjoner til medelever og lærere som gir dem en opplevelse av å høre til, bety noe for noen og bli sett og møtt. God skolelivskvalitet kan ses som grunnlag for nærvær i vide- regående skole. Tilsvarende kan man tenke seg at dårlig skolelivskvalitet kan føre til både fravær og frafall. Hvis elever opplever lite mestring, hvis sko- learbeidet knyttes til følelse av mangel på mening eller til opplevelse av ned- erlag, hvis elever føler at de ikke betyr noe eller ikke inngår i relasjoner som er av betydning for dem, kan det være nærliggende å utebli fra skolen. Sagt på en annen måte; mangel på nærvær av faktorer som skaper god skole- livskvalitet kan bidra til økt fravær. I debatten om fraværsproblematikken trekkes sjelden slike perspektiver frem. Når fravær i videregående skole diskuteres, rettes blikket oftest mot elevene og deres slapphet eller mangel på innsats. Elevenes skoleerfaringer og deres opplevelse av skolelivskvali- tet eller skolens måte å møte elevene på er derimot sjelden i fokus. Elevenes stemmer preger ikke debatten. Det gjør heller ikke spørsmålene om en mulig sammenheng mellom fravær og hvordan skolen fungerer. Det mest

I debatten om fravær i videregående skole foreslås ulike tiltak. Gjennomgå- ende handler de om å stramme inn, sette grenser, håndheve eksisterende regler eller iverksette nye sanksjoner. Mange tiltak er prøvd før uten at det gjennomgående har ført til mindre fravær. Likevel fortsetter vi å disku- tere i samme spor. Hvordan skal sko- len få elevene til å ta mer ansvar og følge opp forpliktelsene sine? Hvilke negative konsekvenser vil være mest virksomme? Debatten om hva som skal gjøres med det omfattende fra- været, er ikke uten betydning. Det er nødvendig at det stilles krav til elev- ene og at de møter en skolehverdag som forventer at de skal delta og ta arbeidet på alvor. Dette er en viktig del av danningen og utviklingen av livskompetanse. Man kan ikke se bort fra at fravær kan handle om dårlige vaner og dårlige valg hos elevene. Men dette er ikke på noen måte hele bildet. Derfor er det heller ikke tilstrekkelig å konsentrere debatten om jakten på nye og mer virksomme sanksjoner. Hva med å stille spørsmålene på en annen måte eller begynne i en annen ende? Hva handler fraværet om? Hva kan skolen gjøre for å få elevene til å bli, hva kan skolen gjøre for å fremme nærvær? Hva må det være nærvær av i skolen for at fraværet skal reduseres? Forhåpentligvis diskuteres slike spørs- mål blant mange lærere og på mange skoler. Men i den offentlige debatten som føres, vies slike spørsmål lite opp- merksomhet.

dominerende er ropet etter innstram- ming og flere sanksjoner. Selvfølgelig finnes det elever som opptrer som om de ikke gidder, og selvfølgelig er elevenes og foreldrenes ansvar sentralt i denne sammenheng. Fravær er ikke bare et skoleanliggende. Men det er også det. Dette fremkommer i liten grad i diskusjonene. Minst like viktig er det derfor å diskutere hva skolen kan gjøre for å fremme nærvær og deltakelse på en måte som kan redu- sere fraværet. Faktorer som bidrar til nærvær eller fravær Med dette som utgangspunkt kan man stille følgende spørsmål: • Hva fremmer skolelivskvalitet og nærvær i videregående skole? • I hvilken grad har videregående skole tatt inn over seg og tilpas- • I hvilken grad tilpasses opp­ læringen slik at dagens elever får mulighet til å lære ut fra sine forutsetninger? • Hvordan er skolens vurderings- praksis ? Får elevene klare kriterier slik at de vet hva som forventes av dem og gode tilbakemeldinger som de kan bruke til å videreut- vikle sin kompetanse? Har skolen en praksis preget av den for- skriftsfestede underveisvurderin- gen? Eller handler skolens praksis fortsatt mest om sluttvurdering og om hvor få vurderinger lærere set seg at elevgrunnlaget er mer mangfoldig nå enn tidligere?

91

Bedre Skole nr. 2 ■

2014